Over 450 millioner kroner vil nå i høst rulle inn på kontoene til havbrukskommunene. Nå kan du se hvor mye din kommune får.
– Igjen får kommunene som legger til rette for havbruk en velfortjent belønning, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp).
166 kommuner og ti fylkeskommuner kan dele over 450 millioner kroner. Oversikten over hvor mye hver av dem får, ble offentliggjort i dag.
Du kan lese oversikten her (Fiskeridirektoratets nettsider)
Smøla på topp i Nordmørskommunene
KOMMUNE | ANDEL NYKLARERT | ORDINÆR UTBETALING | TOTALT |
SMØLA | 5 000 000 | 3 841 203 | 8 841 203 |
KRISTIANSUND | 5 000 000 | 996 691 | 5 996 691 |
AURE | 2 611 534 | 1 040 025 | 3 651 559 |
HALSA | 0 | 1 300 031 | 1 300 031 |
AVERØY | 0 | 794 464 | 794 464 |
TINGVOLL | 0 | 455 011 | 455 011 |
GJEMNES | 0 | 390 009 | 390 009 |
EIDE | 0 | 86 669 | 86 669 |
Våre havbruksnaboer i Trøndelag
Denne oversikten indikerer tydelig hvor stor Smøla er i ferd med å bli innen denne næringen. Smøla har fått nesten like store overføringer som Hitra. Frøya er desidert på topp både i regionen og i Norge.
KOMMUNE | ANDEL NYKLARERT | ORDINÆR UTBETALING | TOTALT |
FRØYA | 5 000 000,00 | 8 429 091 | 13 429 091 |
HITRA | 5 000 000,00 | 4 779 559 | 9 779 559 |
SNILLFJORD | 2 611 534 | 1 745 597 | 4 357 131 |
Frøya, Hitra og Smøla på kommunetoppen nasjonalt
Frøya, Hitra og Smøla er de tre kommunene som har fått størst overføringer fra fondet. Det sier mye om hvilken verdiskapning denne næringen står for i et lite geografisk område, og hvor viktig dette er for regionen.
Gir store inntekter
Havbruksfondet ble opprettet i 2016, for å ivareta hensynet til kommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen. Inntektene kommer fra tildeling av ny kapasitet, hvorav 20 prosent går til staten og 80 prosent til kommunal sektor og fordeles gjennom Havbruksfondet.
Den første utbetalingen via Havbruksfondet kom i desember 2017 og var på 60 millioner kroner. I 2018 ble det utbetalt 2,7 milliarder kroner til 164 kommuner og ti fylkeskommuner.
- Jeg er håper at enda flere kommuner og fylkeskommuner ser gulroten som ligger i Havbruksfondet, og at det stimulerer til at næringen kan fortsette å vokse. Dette betyr arbeidsplasser og aktivitet i hele landet, og er penger kommunene kan bruke på å utvikle tilbudet til innbyggerne sine innen helse, skole, infrastruktur eller andre områder, sier Nesvik.
Strenge krav
Regjeringen fikk i 2018 på plass en ny ordning, det såkalte trafikklyssystemet, som skal sørge for at veksten er forutsigbar og forsvarlig.
- Vi vil fortsatt stille strenge krav til næringen når det gjelder krav til bærekraft og fiskevelferd. Senere i år skal vi fargelegge kysten, og da må næringen ha orden i sysakene om man skal kunne vokse i sine områder, sier Nesvik.
Nærings- og fiskeridepartementet har i tillegg justert fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet.
For havbrukslokaliteter som krysser kommunegrensene deles nå pengene proporsjonalt med lokalitetenes arealbeslag i hver av kommunene. Tidligere fikk den kommunen hvor den største delen av lokaliteten befant seg, alle inntektene. Dette påvirker utbetalingen for 11 av omtrent 1 000 lokaliter.
Fakta om årets utbetaling
Årets utbetaling fordeler 458 millioner kroner til oppdrettskommuner og -fylkeskommuner i Norge. Det er kommuner med lokaliteter til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann som mottar midler fra Havbruksfondet.
Utbetalingen fordeler seg mellom i alt 166 kommuner og 10 fylkeskommuner.
Midlene som utbetales i år stammer fra inntektene fra tildeling av tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i 2018. Det ble innbetalt om lag 4 mrd. kroner for nye tillatelser i 2018, og 80 pst. av dette utbetales til kommunene og fylkeskommunene gjennom Havbruksfondet.
Det meste ble utbetalt i 2018, men en andel er holdt tilbake til årets utbetaling. Den største delen av utbetalingen i 2019 går til kommuner hvor det er klarert nye lokaliteter eller hvor eksisterende lokaliteter har fått økt sin kapasitet.