Sykehusene er kronisk underfinansiert av dagens regjering, mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Høyre anbefaler lesebriller og kalkulator.

– Vi øker i vårt alternative budsjett sykehusrammen med 1,4 milliarder kroner, slik at den reelle økningen blir på 3 milliarder, sier Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol til NTB.

Budsjettet legges fram mandag, og pengene brukes på å styrke fødetilbudet, ambulanse- og akuttilbudet og psykiatrien i distriktene. Kjerkol mener regjeringen har levert veldig stramme sykehusbudsjetter de siste årene.

– Både i år og i fjor har vi halvveis ut i året sett at det ikke har vært aktivitetsvekst i sykehusene. Helseforetakene forbereder nå 2020-budsjettet. De fleste står i en situasjon hvor de må kutte, og flere må nedbemanne. Det er ikke forsvarlig, sier Aps helsetopp.

Sp plusser for sin del på 1 milliard til sykehus for å stoppe nedbemanning og innstramming ved flere sykehus.

Kutte fritt behandlingsvalg

Ap finansierer sine satsinger ved å hanke inn 180 millioner kroner på moms på alternativ behandling og 125 millioner på en omsetningsavgift på private helseforsikringer.

Både Ap og Sp vil også avvikle fritt behandlingsvalg, der man kan velge private aktører på det offentliges regning, og erstatter det med fritt sykehusvalg. Samtidig øker Ap skatten for de med inntekter over 750.000 kroner.

Mer penger er nødvendig fordi sykehusenes behov er større enn det regjeringen gir økonomisk handlingsrom til, ifølge Kjerkol:

– Vi har en aldrende befolkning, flere med kroniske sykdommer og flere med mer kompliserte sykdomsbilder. Sykehusene trenger å investere i nytt utstyr og økonomi til å ta inn nye, avanserte medisiner, i tillegg til å rekruttere og utdanne de fagfolkene vi trenger for fremtiden.

– Sentralisering

Nedbemanning på 200 årsverk ved Sørlandet sykehus, nedskjæring i sengekapasitet og bemanning ved Sykehuset Innlandet og økonomisk motiverte kutt i ambulanseberedskapen i Helse Nord-Trøndelag er eksempler opposisjonen viser til.

– Regjeringens forslag til sykehusøkonomi er katastrofalt dårlig og legger opp til sentralisering og privatisering av sykehustjenester og beredskap, sier Sps helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.

– Vi kan ikke akseptere at enda flere ambulansestasjoner blir lagt ned, eller at fødetilbud presses ytterligere.

I motsetning til Ap sier Sp også nei til lånesøknad på 29 milliarder kroner for nye Oslo universitetssykehus, hvor bevilgningen for 2020 ligger på 100 millioner kroner. Sp bruker i stedet pengene til pasientbehandling.

Viser til økning

Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, viser til at regjeringen neste år øker helsebudsjettet med 1,58 milliarder og har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 15,5 prosent siden 2013. Han anbefaler Sp og Ap å ta fram både lesebriller og kalkulator.

– En gjennomsnittlig norsk pasient venter nå to uker kortere enn da vi begynte å styre i 2013, sier han til NTB.

– Fritt behandlingsvalg er grunnen til at ventetidene går ned. Hvis det fjernes, vil det gå utover ideelle sykehus og dermed pasientene.

– Vil gi økte køer

Høyre-toppen mener dessuten at det er skapt et feilaktig inntrykk av at det legges ned fødeavdelinger og lokalsykehus i Norge. Samtidig viste OECD-tall nylig at Norge er helt på topp når det gjelder akuttmedisin, og at beredskapen er god, ifølge Stensland.

Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen mener Ap og Sp vil nekte folk å bestemme over sin egen hverdag.

– Ap og Sps politikk vil føre til økte helsekøer og økt byråkrati. Når penger overføres sykehus uten krav til at de skal brukes til helsetjenester, er det i hovedsak byråkratiet som øker, ikke helsetilbudet. Det vil vi i Frp advare mot, sier hun til NTB.

(©NTB)