Flere vil prøve ulovlige rusmidler om det ikke gir noen straffreaksjon, tror 70 prosent av de spurte i en undersøkelse. – Vi er bekymret, sier leder i Actis.
Et regjeringsoppnevnt utvalg la torsdag fram sitt forslag til en ny rusreform for helseminister Bent Høie (H).
Utvalget foreslår å gå bort fra å anmelde og straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser med narkotika på seg. Isteden skal de bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen med tilbud om frivillig hjelp og behandling. Det blir imidlertid ingen sanksjoner dersom man ikke møter opp.
– Dette er et forslag til reform vi ikke kan støtte. Det er altfor svakt på forebyggingssiden, sa generalsekretær Pernille Huseby i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan, torsdag.
– Bekymret for at flere vil bruke
En undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Actis, viser at 70 prosent av de 1.008 spurte tror flere vil prøve ulovlige rusmidler dersom det ikke gir en reaksjon.
– For at det skal være et reelt forbud, må det få konsekvenser å bryte det. I modellen som er foreslått, ligger ingen slike konsekvenser, bortsett fra et frivillig oppmøte hos et kommunalt veiledningsråd, skriver Huseby i en epost til NTB.
– Det er ikke godt nok, og vi er bekymret for at det kan føre til at flere vil bruke, og dermed også få problemer med narkotika.
Foreslår inntektsbasert gebyr
I undersøkelsen kommer det også fram at 60 prosent av befolkningen mener voksne som ikke trenger helsehjelp for avhengighet, bør få et gebyr ved bruk av ulovlige rusmidler.
– Vi mener et inntektsbasert gebyr for voksne uten en rusavhengighet kan være en mulig vei å gå. Dette har lenge vært i bruk ved trafikkforseelser med god effekt, sier Huseby.
Politidirektør Benedicte Bjørnland uttrykte i forkant av utvalgets forslag bekymring for avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.
Også KrF er bekymret for de unge, og sier det er viktig at reformen ikke bidrar til at flere blir rusavhengige.
Skal ikke innebære en legalisering
En rusreform er blant Venstres store seirer i regjeringsplattformen, og Venstre-leder Trine Skei Grande kaller reformen «den viktigste sosialpolitiske reform i moderne historie».
Også SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) roser forslagene, men SV sier de frykter motstand i politiet.
Helseminister Høie understreker at forslagene til utvalget ikke innebærer en legalisering av narkotika. Politiet skal fortsatt beslaglegge og reagere på narkotikabruk, og det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika.
Riksadvokaten positiv
Riksadvokat Jørn Maurud sier at han langt på vei støtter forslaget og at dagens narkotikapolitikk har rom for forbedringer.
– For meg så er det bare å gå femti meter ned i gata her og så kan jeg jo selv se at vi ikke nødvendigvis bare har suksesshistorier å vise til når det gjelder narkotikapolitikken i Norge, sier riksadvokat Jørn Maurud til NRK.
– Så her er det kanskje grunn til å tenke annerledes, sier Maurud.
Forslagene skal nå ut på høring, og Høie sier han har ambisjoner om at rusreformen skal gjennomføres i løpet av inneværende stortingsperiode.
Fakta om rusreformutvalget
- Oppnevnt av regjeringen i mars 2018. Leverte sin utredning «Rusreform – fra straff til hjelp» 19. desember 2019. Ledet av førstestatsadvokat Runar Torgersen.
- Følger opp regjeringens vedtak i Granavolden-plattformen om å gjennomføre en rusreform som går fra å straffe misbrukere til å hjelpe dem. Var en av Venstres viktigste gjennomslag i regjeringsforhandlingene.
- Utvalget foreslår å gå bort fra å anmelde og straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser med narkotika.
- Brukere skal isteden bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen med tilbud om frivillig hjelp og behandling. Det blir ingen sanksjoner dersom man ikke møter opp.
- Utvalget foreslår å flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten.
- Forslagene innebærer ikke en legalisering av narkotika. Politiet skal fortsatt beslaglegge og reagere på narkotikabruk. Det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika.
- Utvalget har foreslått grenseverdier for hvor store mengder av de ulike narkotiske stoffene man kan bli tatt med, uten å bli straffet.
- Flertallet i utvalget foreslår blant annet å sette grensen på 5 gram heroin, kokain og amfetamin, 15 gram cannabis og 2 kilo khat. Et mindretall ønsker betydelig mindre doser.
- Politidirektoratets representant i utvalget ønsker å beholde dagens modell for straff for andre enn de tyngste rusmisbrukerne og har tatt dissens på forslagene.
- Forslagene skal nå ut på høring. Helseminister Bent Høie (H) sier han har ambisjoner om at rusreformen skal gjennomføres i løpet av inneværende stortingsperiode.
(Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet, NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp)
(©NTB)
