Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Redaksjonen
Ytring
16 september 2020 09:41
Del på Facebook
Stig Anders Ohrvik og Linda Dalseg Høvik representerer Nordmørslista i bystyret og i formannskapet i Kristiansund, og er dessuten medlemmer i utvalget som skal utrede regiontilknytning. Foto: Terje  Holm
Stig Anders Ohrvik og Linda Dalseg Høvik representerer Nordmørslista i bystyret og i formannskapet i Kristiansund, og er dessuten medlemmer i utvalget som skal utrede regiontilknytning. Foto: Terje  Holm
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Stig Anders Ohrvik og Linda Dalseg Høvik, Nordmørslista

«Hva skal vi med Nordmørslista om også de har gitt opp trøndersporet?» Dette spørsmålet ble stilt i et kommentarfelt på tk.no nylig.

Hva vi skal med Nordmørslista er et spørsmål vi har sett, hørt og fått mange ganger siden 2015, og vi både forstår og respekterer at det kan finnes ulike vinklinger og meninger om det. Men her var spørsmålet knyttet til «trøndersporet», og vi kan godt tenke oss å svare på akkurat det. Først litt historikk:

De fleste forbinder Nordmørslista med «sykehussaken», og det stemmer jo i den forstand at det var plasseringen av det såkalte «fellessykehuset» i Molde, stikk i strid med konklusjonen til direktør Astrid Eidsvik, som var utslagsgivende for å få på plass et alternativ til de etablerte partiene.

Men selv om det var «sykehussaken» som var utslagsgivende, så var det facebook-gruppen Nordmøre til Trøndelag som var arnestedet for ideen om et lokalt tverrpolitisk alternativ til de etablerte partiene. Facebook-gruppen Nordmøre til Trøndelag har eksistert siden 2010, men ønsket om endret regiontilhørighet som følge av tiår med skjevfordeling i Møre og Romsdal har eksistert mye lenger. Helt på tampen av 2014 og i begynnelsen av 2015 kuliminerte dette altså med ideen om et lokalt listealternativ for å demme opp mot de etablerte partiene og den etablerte skjevfordelingen.

Men med «sykehussaken» kom det til flere som var mer opptatt av sykehus enn av regiontilhørighet, og regionsaken var så godt som fraværende frem mot fylkestingsvalget i 2015.

Regionsaken var imidlertid fremtredende både frem mot stortingsvalget i 2017 og frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Nordmørslista har i begge de to siste valgene vært tydelige på at vi vil arbeide for at befolkningen må bli hørt, og at de nordmørskommunene hvor befolkningen ønsker det må få lov til å endre regiontilknytning fra Møre og Romsdal til Trøndelag. Det er også et vesentlig poeng at valgloven må oppdateres slik at de nordmørskommunene som endrer regiontilhørighet også endrer valgdistrikt.

Hva som er bakgrunnen for spørsmålet med den innebygde påstanden om at Nordmørslista har gitt opp «trøndersporet» vet vi ikke, men vi kan forsikre om at Nordmørslista står fast på det vi sa før valget: Innbyggerne må få si sin mening, og så må vi få til grensejustering dersom det viser seg at det er det innbyggerne vil.

Vi har forstått det slik at andre parti i Aure, Smøla og Kristiansund også har fulgt opp dette, og uten å finlese hvilke formuleringer de har brukt, så er det ihvertfall flertall i både Aure, Smøla og Kristiansund for å følge opp dette. I alle de tre kommunene er det oppnevnt egne utvalg som skal arbeide med dette. I Kristiansund består dette utvalget av representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Nordmørslista og Rødt. Det er nok riktig å si at det er ulike syn innad i utvalget på hva som vil være det beste utfallet, men det er uansett enighet om å gjennomføre en prosess som tar sikte på å avklare spørsmålet om regiontilhørighet, og det er enighet om at det skal ansettes en person som kan arbeide med denne prosessen.

For vår del er det dessuten en selvfølge at denne prosessen munner ut i en folkeavstemming, slik at befolkningen i siste instans får si sin mening.

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse