På ny er migrant- og flyktningpolitikk et hett tema, og mange politikere kappes om å være de som skal ta imot flest.
Skal vi ta imot 50, 100 eller kanskje 1000? Og man får ikke velge mellom sårbare barnefamilier fra Syria eller barn med skjegg fra Afghanistan.
Denne gangen har Moria-leiren brent ned, men ingen synes å spørre om hvem tente på og hvorfor ikke alle de tilstedeværende unge menn greide å slukke brannen? Hellas’ statsminister hevder endog det var beboerne selv som tente på og dermed prøver seg på ren utpressing.
Og hvilket signal gir det til andre leire i området dersom resultatet blir at alle i Moria hentes til Europa? Det er selvsagt ikke viljen det står på, men denne type situasjoner dukker opp mer eller mindre hvert år, med en ekstrem topp i 2015. Det man synes å glemme hver gang, er at det ikke dreier seg om 50 eller 100, men at Norge allerede har tatt imot nesten èn million innvandrere, at andre land i Europa trolig har tatt imot til sammen over 100 millioner, og at dette har pågått de siste 30 årene.
Er det ikke på tide å konkludere med at mange land har behov for hjelp til å bygge sin egen velferd og at det er bedre at Norge bidrar til en slik bærekraftig løsning enn at problemet flyttes til Europa. Tvert imot så VET vi jo at dersom den store migrasjonen fortsetter, så vil den velferden som de seneste generasjoner har skapt i Norge måtte bygges ned (Brochmann2-rapporten – se link nedenfor).
I tillegg risikerer vi å få tilstander som man sliter med blant annet i Sverige. Det økende presset om migrasjon er nok et bevis på at verden nå inneholder mange nok mennesker.
Av: Ketil S. Andersen, Frei
