Av Henning Van Duffel, fylkesleder Liberalistene Møre og Romsdal

Får vi et regjeringsskifte, får vi halv pris på ferja og GPS-veiprising på kjøpet.

Det høres ut som en ordinær reklame på dagligvarebutikken i salgsperioden. Man ler litt av det, nekter å la seg lure, men gir etter likevel. Dersom Arbeiderpartiet havner i den nye regjeringa til høsten, lover de å kutte ferjetakstene med 50 prosent. Helt ærlig? Det er fristende. Men velgere orker ikke å lese gjennom partiprogrammer, du vet vel, de små bokstavene.

Derfor tillot jeg meg selv på vegne av mitt parti Liberalistene å varsle velgeren om mulig fanteri som ikke belyses i avisa. På bakteppet av lang og hard protest av en betydelig del pendlere i hele fylket, er vel flere parti i full sving å presentere deres ferjepolitikk. Plutselig skal alle partier ha ferjene «så gratis mulig». Det er mulig de politiske partiene har rekruttert trollmenn fra Galtvort. Med tryllestavene klarer de å skape ressurser og penger.

Livets harde skole: ikke tro på valgflesk

Mange møringer husker seg avisoppslaget i forkant av valget i 2019 om Senterpartiets Kristin Sørheim som ville ha gratis ferje. Sp har vært for gratis ferje helt siden 2005, sies det. At 15 år senere ferjetakstene bare har økt og økt nettopp under partiets styre i Møre og Romsdal fylke, er livets såkalte harde skolens leksjon å ikke tro på valgflesk. «Bis repetita placent», tenkte Arbeiderpartiets Per Vidar Kjølmoen eller bedre sagt: dette likte jeg, her skal jeg også prøve meg på. Hvis det ikke var TV 2 som påpekte at Ap har hele tiden holdt på med å stemme imot kuttforslag, ville man være helt overbevist at Kjølmoen var pendlernes desidert store helt.

Æres den som æres bør. Kjølmoen har jo satt i gang en kjedereaksjon av politikere i store og små parti. De tar til motmæle mot ham og Arbeiderpartiet. Det er en bra sak når de som kom med valgflesket nå presses enda mer til å levere det de har lovt. Imidlertid ser det ut som at partileder Jonas Gahr Støre allerede vil bryte løftet før valget med sin tvetydige kommunikasjon. Dermed drar han ikke bare Kjølmoen inn i et mulig stup, men også partikollega og fylkesordfører Tove-Lise Torve. I det siste har begge to vært veldig aktive å spre gladnyhetene i Facebook-protestgruppa «Protest mot økte fergetakster».

Valgflesk: den norske varianten av koronaviruset. Høyt smittsomt!

Vi i Liberalistene er en av dem som reagerer, men vi tråkker ikke i salaten som de andre ved å kjøre et «race to the bottom» med «så gratis mulig» ferje. Det henger ikke på greip. Også på borgerlig side frister gratishistorien. Regjeringskilder hevder at nasjonal helfinansiering av ferjene allerede er budsjettert. At det har vært «frigjort plass» liksom. Sannheten er vel at ingenting kan øremerkes langt i forkant, og for så vidt jeg vet, finnes det ingen langsiktige borgerlige planer for å semi-nasjonalisere driften som i Sverige.

Selv om en framtidig regjering lyktes med å få ferjene til å kjøre gratis, så er det fremdeles ingenting som heter «gratis». Jeg hadde tenkt at det fantes et parti som må innrømme overfor velgerne at noen må ta regninga, om det er dagens eller neste generasjon. Skatteseddelen og eventuelt et lån er da blant de eneste alternativene. Ved ekstra avgifter eller nedbetalingsplaner, er det velgerne som punger ut på sikt. I hvert fall havner da disse pengene på Finansdepartementets konto. Det er den eneste sikkerheten i denne debatten. Det vet sannelig også Fremskrittspartiet, som svever med samme gratis-tryllestav.

En ny gigantavgift slepes stille inn gjennom bakdøra

Hvis du trodde at finansiering og ansvar var den eneste nøtten å knekke, tenk igjen. Nesten alle stortingspartier vil innføre GPS-veiprising. Pendlernes frustrasjon er ikke å betale en billett for å komme seg over fjorden, men at pendling har blitt dyrt generelt. Derfor bør ferjetakstene ses i sammenheng med de øvrige kostnadene som påføres bilistene.

Hvis vi skal tro på ekspertene hos TØI kan veiprising koste opptil 5 kroner per kilometer i byen og rushtiden. Det er fort gjort å kjøre en mil i byen til og fra jobben. Hvis her også må telles opp eventuelle bomringer får man en regning på minst 50 à 100 kroner dagen, eventuelle ferjebilletter med halve ferjetakster utelatt. Gratis ferje eller ei, snytt blir pendlerne uansett. Med hvilken som helst regjering, men kanskje mest sannsynlig med de rødgrønne.

Fylket vil ha deg som melkeku – derfor fjernes ikke takstene

Nå er det slik at ferjeselskapene selv ikke trenger takstene for å overleve. År etter år ligger selskapene an til å sitte igjen med overskudd i milliardklassen. Hvorfor kreves det da inn penger? Noe må selvfølgelig gå til drift, men en betydelig del går rett til fylkeskommunenes eller statens plasseringskonto. Vi mener at spesielt fylkeskommunene roter det skikkelig til når det gjelder ferjepolitikk. Også Nordland, et ferjefylke med masse penger på bok, klarer ikke å bli kvitt de dyre takstene. Det er fordi bilistene anses til å sponse alt annet enn vei eller ferje.

Siden fylkeskommunene ellers er avhengige av statlige overføringer og ikke kan kreve inn andre skatter eller avgifter, er ferja en god unnskyldning for å have inn midler. Du trodde vel ikke at systemets politikere lar sjanser ubenyttet når det gjelder skatter og avgifter? Politikere vil ikke gi fra seg ferjeansvaret fordi ferjetakstene er en alt for vesentlig inntektskilde.

Liberalistene frigjør pendleren fra grådige fylkespolitikere med for mye makt

Vi mener at fylkeskommunen ikke er rett nivå for å sitte med ansvaret. Vi tror at kommunene, eventuelt samlet i IKS, er best egnet å forhandle frem avtaler og finansieringsmodeller med selskapene. Pendlere betaler da kun det som kreves for å dekke driftskostnader uten takster. Til syvende sist er det de lokale pendlerne som bør kunne utøve demokratisk press på et ansvarlig og relativt lett tilgjengelig folkevalgt organ. Uten å vente på et fylkesting hvorav mer enn halvparten av representantene ikke trenger å ta ferje.

Noen vil kanskje hevde at kommunene ikke kan bære kostnadene for finansiering av ferje, fordi de er for fattige. Det er reinspikka svada. Ferjedrift er budsjettmessig tungtveiende, men kommunen trenger da ikke å helfinansiere opplegget mens det finnes også noe som heter private investorer. Næringslivet og privatpersoner i kommunene kan steppe inn og styre tilbudet. Kun der hvor ferjestrekninger er ulønnsomme kan Staten dekke kostnader, men ikke før andre finansieringsmodeller har blitt prøvd ut.

I Norge har det jo blitt alt for selvfølgelig at politikere, som Per Vidar Kjølmoen og Frank Sve skal styre tilbudet og sitte med denne makta. Vi har blitt for avhengige av politikernes instruks og deres vilkårlige dømmekraft til at ting skal skje. Det blir ikke bedre når de plutselig mener de kan trylle bort regningene som om de aldri har eksistert. Det lukter ikke bare valgflesk, men også uansvarlig politikk. Sånn risikerer vi bare å bli tidenes norskevits «Hur många norrmän tar det för att färjan ska köra?».