Av: Berit Tønnesen, leder Kristiansund Arbeiderparti, 3. kandidat Møre og Romsdal Arbeiderparti

Landsmøte i Arbeiderpartiet er over. Digital gjennomføring denne gang. Teknisk gikk det fint, men savner å kunne møtes fysisk, og diskutere politikk med dine egne. Spesielt krevende med digitale møter, når sakene du brenner for krever fysiske møter, tid og dialog.

Møre og Romsdal Arbeiderparti hadde 12 delegater, og de av oss som fikk tale til Landsmøtet fikk snakket om politikk som er viktig spesielt for fylket vårt, som olje og gass, industriutvikling, og fordeling av offentlige arbeidsplasser ute i distriktene. Det har også fra vår side vært sterkt fokus på retten til hele stillinger, en helhetlig skole der SFO blir en del av skoledagen, og foreldrebetaling faller bort. Yrkesfag er spesielt viktig for Møre og Romsdal, og her har fokuset vært å sikre retten til læreplass og fagbrev etter endt skolegang.

Alle saker engasjerer, men med 2 minutt til rådighet valgte jeg og Ingrid Rangønes å bruke vår tilmålte tid på å snakke om styring av sykehus, og forsvare Møre og Romsdal Aps forslag om avvikling av foretaksloven.

Den demokratiske forankringen i styring av sykehus har svekket seg de siste årene, og det er ingen tvil om graden av demokratisk forankring henger sammen med hvilken politisk styring landet har. Helsestatsråd Bent Høie plukker ut sine styremedlemmer i de regionale helseforetakene, og de regionale helse- foretakene velger styremedlemmer til styrer innad i helseregionen. Vi har nå fått en utvikling der styrene på alle nivå er sammensatt av folk med hovedsakelig økonomisk kompetanse. At hovedtyngden av styremedlemmene har denne bakgrunnen har gått på bekostning av faglig og politisk kunnskap i styrene, den politiske representasjonen vi finner i styrene kommer selvsagt fra de partiene som sitter i dagens regjering. Når de to sistnevnte dimensjonene er underrepresentert, så gjenspeiles det på hvordan prioriteringene gjøres i spesialisthelsetjenestene våre. Vi har smertelig erfart hva dette innebærer for vår del i Helse Midt Norge. Her har sykehustilbudet i Møre og Romsdal samlet sett blitt dårligere og mindre tilgjengelig for befolkningen, og vi har ikke blitt lytta til.

Vi ser også at det regionale leddet på kynisk vis har fordelt pengepotten skjevt. Mens vi har hatt kampfokus og all oppmerksomhet rettet mot fellessykehus, for akuttfunksjoner, fødeavdeling mm, har helsebyråkratiet i Trøndelag forsynt seg grådig av penger som skulle blitt brukt på sykehusene i fylket vårt. Konsekvensen er at vi har måttet kutte på helsetilbudet til folk i Møre og Romsdal, fordi stortinget har vedtatt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Foretaksloven krever at egenkapital til slike prosjekt må Helse Møre og Romsdal skaffe selv, og alle har registrert at dette har betydd innsparing og derav kutt i tjenestetilbudet og et nedskalert fellessykehus uten blant annet en skikkelig barneavdeling.

Møre og Romsdal Arbeiderparti har brukt rapporten som innspill til Arbeiderpartiets programarbeid for de neste 4 årene. Komiteen ble ledet av partileder Jonas Gahr Støre, og vi ser at vi har fått gjennomslag for mye ny politikk for styring av sykehusene våre. Vi fikk ikke gjennomslag for å avvikle foretaksstyring, men programmet peker på en helt ny retning enn tidligere partiprogram

Blant annet sier programmet vårt dette om styring:

• Igangsette et arbeid for å redusere markedsstyringen i alle deler av spesialisthelsetjenesten sammen med partene i arbeidslivet
• Redusere bruken av den innsatsstyrte finanseringen og bytte den helt ut med en mer kvalitetsbasert finansiering i fødetilbudet og i psykiatri og rus.
• Redusere mål- og resultatstyring og fjerne unødvendig rapportering i helsesektoren sammen med partene i arbeidslivet.
• Etablere som hovedregel at alle norske sykehus skal ha stedlig ledelse.
• Utrede modeller for hvordan sykehusene kan gjøre større investeringer uten at det må spares opp egenkapital, slik at innsparing ikke går ut over drift.
• Sikre demokratisering av sykehusene ved å gi de ansatte reell medbestemmelse i viktige beslutninger.
• Utrede alternative former for demokratisk forankring i helseforetakenes opptaksområde, uten å utfordre prinsippet om statlig eierskap.
• Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi det bidrar til outsourcing av viktige driftsoppgaver.
• Gjennomgå antallet regionale og lokale helseforetak og tydeliggjøre hvilke beslutninger som skal avgjøres av helseministeren i foretaksmøtet.
• Sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner.
• Gjennomgå antallet lederstillinger i helsesektoren og vurdere regelverk som kan understøtte en fornuftig lederstruktur.
• Sette en stopper for lukrative etterlønns- og sluttavtaler i helsesektoren, gjennom regelverk som begrenser en slik utvikling.

Jeg kommer til å bruke min posisjon som 3. kandidat til Stortinget å jobbe ufortrødent videre med å påvirke eget parti for å avvikle foretaksloven, og erstatte denne med en ny «sykehuslov» som er tuftet på forvaltningens prinsipper- ikke på aksjeloven. Vi vet at det vil bli bedre kår for demokratisk forankring hvis vi får et regjeringsskifte til høsten, men vi er også bevisste at denne forankringen kan endres ved nytt politisk skifte, slik sett er ikke flikking på foretaksstyring et godt nok grep for varig endring.