Kompetansen og arbeidsdisiplinen til disse sjøfolkene har bidratt til den velstanden vi har i dag. På tross av det har arbeidsgiverene, med velsignelse av enkelte politikere og politiske parti, satt mange av disse sjøfolkene på land og erstattet dem med filippinske sjøfolk, mange utdannet på rederiforbundet sine egne skoler i Filippinene.

I tidsepoken 1990 til 2018 har over 6 500 filippinske sjøfolk blitt utdannet av Rederiforbundet og 16 rederier. I tillegg kommer over 100.000 filippinske sjøfolk som har blitt trent opp ved treningsenteret i Manila. 

Til tross for mange rapporter, utsagn fra norske sjøfolk og flere og flere offshorefartøy som har flagget om og sparket norske sjøfolk og erstattet de med billigere sjøfolk fra øst europa og Filippinene, nekter flertallet på Stortinget å takke norske sjøfolk for deres innsats for å bidra til felleskapet. Man kunne ganske enkelt sørge for like lønns- og arbeidsvilkår for de utenlandske sjøfolkene, slik at de norske er like konkurransedyktige ihvertfall på lønn. 

Norske sjøfolk ønsker å fortsatt  være med på høste inn fellesskapets ressurser av havet, samt og bo - og bidra til lokalsamfunnet og felleskapet. Imildlertid ønsker flertallet på Stortinget å opprettholde gjeldende praksis, med dertil sosial dumping for de utenlandske sjøfolkene og tap av arbeidsplasser for de norske. 

Etter to store kriser de siste seks til syv årene, klarte regjeringspartiene og FrP å stoppe forslaget i Stortinget fra de rødgrønne, om å se på muligheten til å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel i april i fjor. I tillegg blir tiden halt ut ved å sette ned et utvalg foreslått av FrP, i samråd med sjømannsorganisasjonene og LO. Konklusjonen utelot deler av offshore-segmentet og ingenting av frakteflåten.

Videre sørget næringskomiteen med flertall fra FrP og regjeringspartiene å strippe konklusjonen enda lenger ned og samme flertallet stoppet hele teaterstykket på Stortinget for noen uker siden, til tross for opposisjonen sine faktabaserte advarsler mot å gjøre dette. Det kom ikke som en overraskelse, men var uansett veldig trist.

Jeg har det siste året advart om dette på inn og utpust. Jeg har bitt i meg når:

• de jeg trodde forsto at denne kampen var ikke for ett eller to segment, men  for hele sjøfarten.
• jeg ble beskyldt for å ta feil, av personer som burde vite bedre. 
• jeg omtrent har stått alene og sagt at det er en tid for samtaler og når den tiden er utløpt uten resultat, må vi føre kampen slik som den ble ført for at vi skulle få de goder vi har har hatt i mange år.

Jeg forventer ikke mye, men jeg forventer at norske sjøfolk står solidarisk med de sjøfolkene som nå er på vei til å bli utryddet innen offshore-skipsfarten på grunn av grådighet fra rederienes side.

Jeg forventer også at norske sjøfolk står solidarisk med de sjøfolkene som har blitt hardt rammet av koronakrisen det siste året i alle segment.

Tanken bak aksjonen til alle sjøfolk som vi satte i gang 23 mai 2016 på gruppen Norske Sjøfolks Fremtid, var å samle alle sjøfolk til en felles røst. Det var muligens vel naivt og vel ambisiøst. Kanskje jeg forventer for mye av norske sjøfolk og politikerene, men jeg har i det minste prøvd.

Vi har klart å skape engasjement, satt fokus på hva som skjer i norsk skipsfart og vi har skapt debatt. Jeg tror det var få eller ingen, som trodde at vi skulle klare å holde gruppen aktiv og stå i det i fem år.

For noen få uker siden kunne utvalget, næringskomiteen og flertallet på Stortinget satt sluttstrek for kampen for og sikret norske sjøfolk og Norge som sjøfartsnasjon i fremtiden.

En sjøfartsnasjon blir ikke definert av tonnasje alene. Det ser ut som om politikere tror at vi ville vært en sjøfartsnasjon uten norske sjøfolk.Sjøfolk som har stor del av æren for at lille Norge har vært en maritim stormakt i å utnytte havets ressurser innen utvinning av olje og gass, fiskeri, akvakultur, gods-, passasjer- og varetransport langs hele norskekysten og verden forøvrig.

I tillegg oppdages det enda flere ressurser i havet og langs kysten, samtidig som man velger  å spytte på norske sjøfolk.

Derfor er kampen ikke over og gruppen må fortsette så lenge flertallet på Stortinget ikke lytter.  Jeg vil takke alle medlemmer og administratorer som har støttet og bidratt i gruppen i disse 5 årene.  Jeg håper og tror at jeg ikke sitter om 5 år med den samme gamle leksa og jeg vet at mange er lei og ikke bryr seg lenger. 

Kampen fortsetter, norske sjøfolk må stå på overfor politikerene i valgkampen. Den eneste grunnen til at de vil lykkes med å fjerne oss er hvis vi tillater det. Men det er ikke over før det er over og den siste sjømann har slukket lyset og gått på land. Tusen takk til alle som vil trykke liker og dele dette innlegget. 

Vi må stå sammen og vise politikerene at norske sjøfolk er kommet for å bli.