Dagen etter valget kom med et resultat som jeg er fornøyd med. Konfliktlinjene har vært mange. 

Det er lett å glemme at Arbeiderpartiet åpnet året med å være kun landets tredje største parti. Vi ble desidert størst.

En klimarapport fra FN kom like før valget. Mange trodde at det ville styrke MDG og sikre deres posisjon som et parti over sperregrensen. Det skjedde ikke. Det kan virke som om fokus på oljestopp og klima gjorde at flere forstod at et parti som ikke har fokus på arbeidsplasser sammen med miljø blir et for stort sjansespill. Arbeiderpartiet traff godt i sitt budskap om både miljø og arbeidsplasser. Folk vil ha en balansert klimapolitikk. 

Rødt som snakket om de som faller utenfor og ulikhets-Norge traff tydeligvis en nerve som ble oppfattet og som samlet oppslutning.

Lokalt var det Høyre som ble den store taperen. Ved å kun få inn et mandat fra fylket. 

På ytre Nordmøre fikk Arbeiderpartiet en på trynet. Ikke uventet. Jeg tror ordfører Kjell Neergaard har rett når han peker på tre hovedårsaker. 1: Sykehussak og da spesielt føde. 2: aksesaken. 3: Nominasjon. At ytre Nordmøre heller ikke denne gangen nådde opp til tross for at det var forståelse for at Arbeiderpartiet hadde en veldig egnet kandidat på ytre Nordmøre i Berit fra Kristiansund.

Samtidig så gjorde Arbeiderpartiet et greit valg i fylket etter en god valgkamp av toppkandidatene : Per Vidar Kjølmoen, Åse Kristin Ask Bakke og Berit Tønnesen.

Spenningen nå er om Senterpartiet fastholder at de ikke går i regjering uten at fødeavdelinga i Kristiansund er sikret. Jeg må få si at jeg tviler. Selv om Sp var krystallklare i sin lovnad. Vi får håpe de ikke lovet og løy.

Nå blir det avklart hvem som kommer til å sitte i regjering. Jeg er overbevist om at det blir de tre: Sp, SV og Arbeiderpartiet. Og det skjer nok dessverre uten at situasjonen rundt fødeavdelingen i Kristiansund blir avklart. Mitt tips er det samme som jeg sa før valget. Mulighetene ligger i de årene vi har fram til Hjelset blir ferdig. I den grad det er mulig å endre vedtaket om fellessykehuset. For det er underkommunisert. At fortsatt føde og akutt i Kristiansund vil medføre endringer på Hjelset.

Etter valg er det alltid spekulasjoner om statsråder og om Møre og Romsdal blir representert. Den åpenbare kandidaten er fylkesleder og sentralstyremedlem Per Vidar Kjølmoen. Det som taler mot han er at han er valgt som ny på Stortinget. Det er ikke vanlig å ta nyvalgte på Stortinget inn i regjering. En opplæring på tinget er vanlig. Av andre som kan vurderes i regjeringsapparatet er selvsagt Astrid Willa Eide Hoem. Da ikke som statsråd enda. Kanskje som statssekretær og da er det mulig å se for seg skole/høyere utdanning som områdene. Astrid sin tur som statsråd kommer senere. Også Ina Rangønes Libak ville ha vært naturlig kandidat men ikke nå. Hennes tur kommer nok også ved en senere anledning. Ordfører i Kristiansund Kjell Neergaard kan være en kandidat som drøftes. Han har en høy stjerne i det sentrale partiapparatet. Utenom disse tror jeg ikke at personer fra vårt område /fylke blir vurdert.

Gårsdagens store bombe var Aures nei til Trøndelag. Riktignok et knapt flertall men man har tradisjon for å lytte til resultat når folket blir spurt om råd. Samtidig det er rådgivende folkeavstemning. Sier Aure nei så er jeg overbevist om at Smøla og Kristiansund også sier nei.

Det som ikke er mulig er å avblåse avstemningene i de to kommunene som gjenstår.