Tidligere professor i økonomi ved University of Edinburgh og seniorrådgiver for energi- og miljøpolitikk i Verdensbanken frem til 2001, professor Gordon A. Hughes står bak det som til nå trolig er den mest omfattende empiriske studien av lønnsomhet og ytelse av vindkraft.
Studien slår hull på fundamentet for vind-industrien, nemlig at vindkraft er den rimeligste og best egnede energiformen når fossilenergi skal ut av rekke gå for å få ned vårt karbonavtrykk.
På vegne av Verdensbanken har Hughes jobbet med et utall av prosjekter for økonomisk tilpasning til klimaendringer over hele kloden. To av Hughes rapporter er nå utgitt av Londonbaserte Renewable Energy Foundation(2020). Volum 1 tar for seg empiriske kostnadsdata fra 350 vind-industriområder i England både på land og til havs i perioden 2002 til 2019. Volum II tar for seg empiriske data om sammenhenger mellom alder på ulike turbinstørrelse og ytelse. Volum II er basert på empiriske data fra over 9500 vindturbiner i Danmark.
Professor Hughes poengterer at energipolitikk gjerne utformes basert på antakelser eller prediksjoner. Disse blir presentert for beslutningstakere av aktører som har et økonomisk motiv og gjerne understøttet av næringsfinansiert forskning. Dermed kan store og kostbare samfunns- og utviklingsprosjekter være basert på antakelser eller myter om du vil. Gjennom den omfattende studien kunne Hughes for første gang presentere empiriske data fra vindkraft og sammenholde faktum med hva som var lagt til grunn når politikken i sin tid ble utformet.
Tatt i betraktning vindkraftkrigen som lenge har pågått og fortsatt pågår i vårt land, er det underlig at disse empiriske studiene ikke er viet større oppmerksomhet. Påstandene flagrer i interessekonflikten mellom dem som mener vindkraft er verdens redning og dem som mener den er verdens undergang. En skulle tro det gir en bedre debatt, - og enda viktigere - en mer konsistent og fremtidsrettet politikk, å basere sine påstander på empiriske data enn på antakelser. En lett gjennomgang av Norges vassdrags- og energidirektorats tallgrunnlag for behandling av vindkraftkonsesjoner viser nettopp at tallgrunnlaget er produsert av næringsaktørene selv, eller av FoU miljøer finansiert av næringen.
I disse dager hvor Ukrainakrisen demonstrerer betydning av og sårbarhet knyttet til energiforsyning, skulle man tro Hughes påvisninger stod på dagsorden. Hughes har stilt spørsmål ved hvorvidt ekstreme samfunnsmessige investeringer i elektrifisering via sammenknytning av mellomlandsforbindelser, er vegen å gå for å oppnå bærekraft. Professoren peker på at store deler av kloden aldri vil kunne kobles på et el-nett. Såkalte off-grid løsninger eller i det minste løsninger som gir kort avstand mellom energiproduksjon og konsum, gir lavt materielt og økologisk fotavtrykk sammenholdt med interstatlige grid løsninger. I tillegg er det lettere å oppnå forsyningssikkerhet og sikkerhetspolitisk trygghet og uavhengighet.
Hughes avdekker i studien av 350 vindindustrianlegg i Storbritannia at kostnadene slett ikke går ned per produsert enhet som følge av volumøkning og teknologiske fremskritt. Industriaktørenes antakelser som politikerne la til grunn for bruk av fellesskapets pengebinge stemmer kort og godt ikke. Tvert om går enhetsprisene per produsert enhet opp! Bildet er mer utpreget for havvind enn for landvind. Den danske studien viser først og fremst at antakelsen om at stadig større vindturbiner ville øke lønnsomheten, heller ikke slo til. Tvert om går levetiden for turbinen ned med økt størrelse, men enda viktigere – tidspunktet for bedriftsøkonomisk lønnsomhet av å vedlikeholde en vindturbin går dramatisk ned når størrelsen øker. Det våre politiske beslutningstakere la i vektskåla som en fordel viser seg nå å være en ulempe!
Det tyske prestisjeprosjektet Energiewende skulle sikre overgang til en lavkarbon, miljøvennlig, pålitelig og rimelig energiforsyning. I 2019 fastslo Tysklands føderale revisjonsrett at programmet hadde kostet 160 milliarder euro i løpet av de siste 5 årene og kritiserte utgiftene for å være «i ekstremt misforhold til resultatene». Til tross for omfattende innledende støtte, oppfattes programmet som «dyrt, kaotisk og urettferdig», og en «massiv fiasko». Nå stipuleres kostnadene til over 1000 milliarder euro. Energifattigdom er blitt et begrep for å beskrive tap av sysselsetting og sosiale omkostninger. Den nasjonale subsidieringen av landbasert vind-industri har opphørt og flere tusen turbiner er på veg ned.
Når norske næringslivstopper nå nærmest stormer Stortinget for å få tilgang til fellesskapets midler til sin havvindssatsning på «skuldrene av vår oljenæring», kan det være grunn til å minne om at hastverk kan bli lastverk. Samtidig tyder mye på at Regjeringen snart legger frem en offensiv satsning på videre utvikling av vindkraft på land.
Vår forvaltning har fortsatt ikke tatt seg tid til å evaluere erfaringene fra landbasert vindkraft. På mindre enn 15 år klarte vi, gjennom å bruke felleskapets midler, å forbruke større naturområder til vind-industri enn det vi har klart gjennom 100 år til fritidshus. Mens vår egen statlige forvaltning jafser i seg norsk natur og landskap forfølger Økokrim borgere som glemte å søke om utedo i LNF områder. Det klarte vi ved å feste lit til næringsaktører som lovte «gull og grønne skoger» mot å få tilgang til fellesskapets midler og irreversible naturverdier.
Resultatet av vår norske «energiewende» så vi på strømfakturaene i januar. 2,69 øre/kwt for LOS flytende med en kostpris under 0,15 øre/kwt, bør være god grunn for evaluering. Man trenger ikke være professor for å slå fast at «energifattigdommen» har inntatt energinasjonen Norge!
Agder er på mange måter «hott spot» i sin nærmest religiøse tro og tilnærming til teknologiens uovervinnelighet. De tette koblingene mellom energirelaterte næringer og næringsdrevet forskning krever en kraftfull uavhengig forskning. Ellers kan professor Gordon A. Hughes få flere myter som må avdekkes gjennom empirisk forskning i etterkant. Det er på tide vårt Storting tar grep for å forebygge energifattigdom i energinasjonen Norge!
Av: Eivind Mauland, naturviter
