Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Del på Facebook
Bildet viser mulig prosjektområde for vind- og solkraft i Tingvoll. Foto: Fred. Olsen Renewables
Bildet viser mulig prosjektområde for vind- og solkraft i Tingvoll. Foto: Fred. Olsen Renewables
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

En av de viktige årsakene til at mange arter er i sterk tilbakegang er at leveområder forsvinner. Det budskapet gjentas i mange rapporter. I et innlegg i Aura Avis 13.11.23 bagatelliserer forretningsutvikler Gaute Tjensvoll fra Fred Olsen Renewables ulempene med det foreslåtte vindkraftplanverket i fjellene våre. Tjensvoll prøver å selge inn utbyggingsplaner, på vegne av store kapitalinteresser.

Det er ikke uproblematisk at risiko for forurensing (kontaminering) av drikkevann blir beskrevet med følgende: «Med den kunnskapen vi har nå, tror vi at det er lite sannsynlig at et hybridkraftverk vil påvirke drikkevannskildene i området». Lite sannsynlig? Skal befolkningen i to kommuner oppleve trygghet for sin helse med et slikt utsagn? Dette er i beste fall håpe-på-retorikk, argumentasjon uten innhold. Dette må Mattilsynet og vannverkseierne snarest ta tak i, statsforvalteren må også inn.

Annonse
Annonse

I en bisetning skriver Tjensvoll videre: «Men vi har valgt å engasjere eksterne fagressurser for å gjøre en vurdering av dette». Hvilke eksterne fagressurser dette er, og hvilken tilknytning disse har til Fred Olsen Renewables, kan det være interessant å vite.

Saksbehandlingen i offentlig forvaltning, SKAL utføres av offentlige forvaltningsorganer, jfr. krav i forvaltningsloven. Saksutredninger eller deler av denne skal IKKE gjennomføres av en eller flere part(er) i saken og deres representanter, ettersom disse interessene er å anse som partiske til fordel for egne interesser. Derfor er det i strid med god forvaltningsskikk å la vindkraftselskapet ”utrede” konsekvenser og risiko for hvorvidt selskapets planer vil forurense drikkevannet i berørte kommuner, selv om selskapet vil bruke et ”uavhengig” konsulentselskap. Selskapet er oppdragsgiver for en slik rapport, og dette blir et ”bestillingsverk” for å selge inn planene til selskapet. Da blir negative konsekvenser bagatellisert. Når selskapsstyrte utredninger trekkes frem og danner basis for kunnskapsgrunnlaget i saken, blir saksbehandlingen på en måte ”privatisert” og skjevvinklet. Slik skal det ikke være.

Det fremkommer i innlegget fra Gaute Tjensvoll at vindkraftselskapet har vært i dialog med Tingvoll og Kristiansund kommune. «Planprosessen» har allerede kommet godt i gang lenge før saken havnet på postlista i Tingvoll kommune, i siste del av oktober. Det hadde vært fint hvis innbyggerne i kommunen hadde blitt informert om selskapets planer før kommunevalget. Slik prosessen ble gjennomført i høst, før planene ble avslørt, bærer denne preg av en slags «privatisering», forhandlinger mellom to parter i saken, vindkraftselskapet og grunneierne. Vanlige formkrav til saksbehandling i forvaltningen tilsier at straks en sak blir kjent, skal forvaltningsorganet som mottar muntlig eller skriftlig henvendelse registreres som sak på postlista. Ifølge post-/arkivloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven skal inngående saker registreres «uten opphold», senest dagen etter, nærmeste virkedag. Et viktig prinsipp er at offentlige myndigheters saksbehandling SKAL være offentlig, og uavhengig. Parter i saken, (som selskapet og grunneierne) kan komme med innspill, men skal altså IKKE drive «saksbehandling» eller fatte «vedtak».

Av innlegget til Gaute Tjensvoll, fremgår det at vindkraftselskapet de siste to årene jobbet med å kartlegge muligheter for vind- og solkraftutbygging i drøyt 60 kommuner, og har funnet området Fløystadfjellet – Kamsvågfjellet – Grønnlia som steder med «godt egnede muligheter vi jobber videre med». Selskapet har fått en del avslag. Hva kan grunnen være?

Vi registrerer at selskapet sier de ønsker «åpne prosesser». Men disse prosessene må være kjent for allmennheten. Selskapet som vil bygge ut noe, lager sin ikke-nøytrale «pro-plan» som promoterer påstått innsikt i hvilke positive konsekvenser disse utbyggingsplanene vil få for kommunen.

Som vi ser av Kjetil Husbys innlegg i Aura Avis, har ikke vindkraftselskapet, i sin visualisering, gitt et korrekt bilde av utbyggingsplanene. Vind- og solkraftanlegget fremstår som mindre omfattende enn i virkeligheten. Det er en tilsnikelse. Dessverre får trolig risikofaktorer, skadevirkninger av anlegget konsekvenser utover det visuelle. Det er vel derfor selskapet søker å pynte på virkeligheten. Tilsløring kalles det. Målet er selvsagt å få kommunalt beslutningsorgan til å endre arealbruken for området, fra drikkevannskilder som er klausulerte, fra LNF-område til industriformål, og det før folk skjønner tegninga.

Det er ingen «bombe» at de som får plagene med vindkraftverk, og sitt nærmiljø og sin nærnatur ødelagt, blir neglisjert gjennom at problemene blir bortforklart.

Er virkelig storskala vindkraftanlegg så «grønt» og «fornybart»? Så var og er det kanskje en politisk blunder for partiene som insisterer på at vindkraftturbiner er en fornybar løsning? 250 meter høye; «søppel i øyne og i ører», enorme søppelberg etter skroting, farlige giftige utslipp når vindmøllene svirrer. Spredning av forurensning utover det utbygde området de fikk i konsesjon til. Vi snakker om støy, lys, utslipp til luft, jordsmonn og (grunn)vann. Dette påvirker alt liv, og vil over tid ødelegge større økosystemer. Men dette skal det ikke snakkes om eller evalueres reelt.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Vindkraftanlegg lages av mengder betong, som er en kraftkrevende produksjon, som ikke er gjenvinnbart, av stål som også er energikrevende å fremstille. På toppen brukes ikke-gjenvinnbare vinger laget av 3 x 30 tonn herdet oljebasert epoxy-plast. Selve produksjonen av vindmølleanlegg er langt fra «grønn». I samme periode lekker glykol og drepende hydraulikkolje og det spres hormonhemmende miljøgifter som bisfenol A, ftalater, PFAS, mikroplast- og nanoplastpartikler, direkte inn i naturen. Ettersom vindmøllene er laget av hovedsakelig ikke-fornybare materialer, vil dette føre til et gigantisk søppelproblem, som i Danmark.

Fred Olsen Renewables lover at kommunen vil få 25 millioner kroner fra inntektene fra det planlagte hybridkraftverket. Men disse inntektene skal skattlegges. Det kan også tenkes at staten, på sikt, vil redusere kommunens rammetilskudd pga. økte inntekter? Hvor mye blir det igjen av «merinntektene» som selskapet lover kommunen?

At «verden skal fase ut fossile energikilder» påstås ofte. Det kan være at dette skjer en gang i fremtiden, men det vil ta lang tid, ettersom verden er avhengig av fossil energi. Gaute Tjensvoll hevder «I Norge betyr dette at vi må bytte ut halvparten av energibruken vår, som i dag er fossil, med elektrisk kraft». Så vidt vi vet, brukes det primært vannkraft til å produsere strøm i Norge, og ikke fossile energikilder. Energien som omsettes i EUs energimarked blir mikset, slik at Norge i hvert fall i teorien importerer fossil energi. Men vannkraften som forbrukes er fornybar.

Gaute Tjensvoll viser et lavmål når han skriver: ”Ofte er debatten preget av sterke følelser og ytringer preget av mangelfull eller feilaktig informasjon. Motvind sprer aktivt villedende informasjon eller direkte desinformasjon om vindkraft, og i tillegg finnes det historikk i Norge med flere konfliktfylte utbygginger som har økt motstanden”.

Gaute Tjensvoll skriver videre at «Miljødirektoratet sier at vi trenger 34 TWh med ny kraft frem mot 2030 for å nå klimamålene». Til informasjon har Norge et stort kraftoverskudd, med stor netto eksport til utlandet, på ca. 15 TWh hvert år. Norge trenger ikke Fred Olsen Renewables sine løsninger. Dersom norske myndigheter bestemmer seg for å oppgradere eldre vannkraftverk, har vi flere titalls TWh energi å hente. I tillegg må Stortinget avstå fra å ta EUs 4. energimarkedspakke inn i norsk lovgivning, for hvis det skjer tvinges Norge til å eksportere minst 70 prosent av den norske kraften. Bare eksportkablene Nord Link og North Sea Link, har nok kapasitet til å føre godt over halvparten av de drøyt 150 TWh kraft Norge produserer hvert år.

«For å produsere denne kraften med hybrid kraftproduksjon, 34 TWh, vil man trenge ca. 500km2 med planområde-areal», skriver Gaute Tjensvoll. Tallet er neppe reelt. Gitt de store naturinngrepene som trengs for å etablere slike hybridkraftverk, vil det bli store arealer som blir transformert fra levende økosystemer til «stein- og industri-ørken». Dette er naturområder som bør bevares for å nå målene i den overnasjonalt forpliktende naturavtalen fra 2022.

Gaute Tjensvoll skriver at «Hybrid vindkraft er god arealutnyttelse, og vil gi store muligheter for Tingvoll kommune». Er det virkelig god arealutnyttelse å bygge ned et stort relativt uberørt naturområde, som er et av de siste gjenværende naturområder i kommunen? Er det slik nedbygging øko-kommunen Tingvoll trenger? Skog tar opp halvparten av Norges CO2-utslipp, men skog tas ikke med i karbonregnskapet. I et innlegg i Lister, 13.03.23, skriver Jan B. Dahl: «Veitraseene måtte endres pga. større konstruksjoner, og da ble veiskjæringene betydelig større. Disse skulle dekkes til med masse – men lite visste vi at massene skulle hentes fra myrområdene, for å skjule all sprengstein, som ble spredt rundt i anleggsområdet. Å ta masser fra myrområdene fremstår i dag som mildt sagt komisk i et grønt skifte, når vi i dag vet hvilken verdi myrene har i bindingen av CO2»

Det som vil være viktig nå er at en kommunestyrerepresentant i Tingvoll fremmer et forslag om at kommunen bør vedta at det IKKE skal etableres vindkraftverk i kommunen. Det vil stoppe en videre prosess, også på administrativt nivå. Kommunestyret kan også vedta at det ikke skal disponeres areal til vindkraft innenfor gjeldende arealplan. Ved en revisjon av arealplanen kan tilsvarende tas inn. Dette bør også kommunestyret i Kristiansund gjøre, sikre nærnaturen mot etablering av vindkraft.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 21 timer siden Når utredninger er systematisk feil
@Terje SundsbøNei dette er ikkje det samme. Det vil du sjå når du går gjennom voteringane som var gjort. Det kostar ...
Terje Sundsbø 22 timer siden Når utredninger er systematisk feil
@Geir Ole SætremyrSamme type flertallsvedtak som da Stortinget vedtok at staten skulle overta garantiansvaret for bompengedelen på riksveiene?
Det er bra at bystyret kommer med en uttalelse i denne saken, men samtidig virker det som om man ikke ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Når utredninger er systematisk feil
@Terje SundsbøVoteringa er over.Høgre freista å få inn både Hordfast og Vik Molde, samt å prioritere opp Vik Molde. Dette fikk ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Når utredninger er systematisk feil
@Terje SundsbøDebatt ferdig. Votering torsdag.
Terje Sundsbø 2 dager siden Når utredninger er systematisk feil
@Geir Ole SætremyrStortingets arbeidsdag er vel slutt, og ventetiden over. Hva ble konklusjonen?
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse