Jeg vil berømme Olbjørn Kvernberg og Venstre for deres miljøengasjement når det gjelder farlig avfall og sirkulær økonomi. Økt grad av sirkulær økonomi og reduserte mengder avfall til deponi er i tråd med Bergmesteren Raudsands visjon for prosjektet på Raudsand. En viktig del av arbeidet vi gjør er derfor rettet mot mulighetene for kommersiell utnyttelse av komponenter i restavfallet. Men faktum er at selv om man lykkes med økt grad av gjenbruk av avfall, så vil det være restavfall som vil måtte deponeres. Herom hersker neppe faglig uenighet.

Det er korrekt som Kvernberg påpeker at vi aldri kan konkurrere kommersielt mot et eksisterende hull i bakken hvor alt kan deponeres. Men det har heller aldri vært vårt selskaps visjon, strategi eller mål. Vi ønsker og ser muligheter for at Raudsand i fremtiden kan bli et skoleeksempel på gjenvinning av avfall, og med et fremtidsrettet teknologisk miljø, som omgitt av flott natur, ser muligheter i avfallet som samfunnet vårt produserer.

Sirkulær økonomi og miljørettede fremtidsvisjoner er også en del av visjonen til både Veidekke konsernet og Stena konsernet som står bak prosjektet på Raudsand.

Motstanderne velger å ha deponi i fokus fremfor å se at vårt fokus også er på mulige prosessalternativer som møter industriens stadig endrende behov for håndtering av sine avfallsstrømmer. Vi ser mulighetene samtidig som vi søker å bli Norges nasjonale løsning for mottak, behandling og deponering av uorganisk farlig avfall.

Som Kvernberg påpeker og kaller «søppelturisme», så er faktisk avfall blitt en internasjonal handelsvare. Norge sender i dag 1,7 millioner tonn avfall til andre land (bl.a. organisk avfall fra norske husholdninger), og tar imot 290 tusen tonn farlig avfall i retur (bl.a. i form av flyveaske etter brenning av norsk husholdningsavfall). Deler av dette er en del av den «søppelturismen» som Kvernberg beskriver og som kommer som en konsekvens av de bilaterale og internasjonale avtaler Norge har inngått. Men det er viktig å være klar over at dette også handler om samfunnsansvar, og at vi i Norge må ha løsninger for deponering av avfall som det ikke er muligheter for å kunne gjenvinne.

Bergmesteren Raudsand AS med sine eiere tar mål av seg til å bli en sentral aktør i dette markedet ved å tilby gode behandlings- og gjenvinningsløsninger for spesifikke avfallsstrømmer. Dette krever anlegg av en gitt størrelse (stort nok volum) for å kunne ha livets rett. «Motytelsen» er at andre land tar ansvar for andre avfallsstrømmer, som Norge selv ikke vil ivareta. Våre eiere ønsker ikke å investere i en slik virksomhet dersom dette innebærer en miljørisiko som er uhåndterbar. Frykten som vi ser uttrykt i media virker følelsesbasert men er forståelig. Norge må likevel oppfylle sine forpliktelser, og anlegget vil uansett måtte anlegges en eller annen plass i landet. Så langt fremstår Raudsand som et godt egnet sted.

Vi mener at vi med vårt alternativ vil klare å vise at et miljøsenter på Raudsand vil være bærekraftig og fornuftig. Logistisk er det hevdet at dette ikke er bra. Her vil vi påpeke at vi skal eksporter store mengder stein til det nord europeiske markedet og disse båtene vil kunne ta avfallsfraksjoner i retur. Skipene vil passere Stadt (dog langt ute i havet) før d e

kommer inn Griphølen hvor båtene til Sunndalsøra med Bauxitt følger samme rute. Vi mener sjøtransport er vesentlig mer bærekraftig og miljørettet enn transport med vogntog gjennom tett befolkede områder.

Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for at det er flott med engasjement, men også påpeke at Bergmesteren Raudsand ennå ikke har søkt om tillatelse til behandling og mottak av uorganisk farlig avfall. Selskapet har søkt om en regulering av området i Nesset kommune for om mulig å kunne benytte det til slik aktivitet frem i tid, og i tråd med Nesset kommunes strategiske Næringsplan av 2014. Det vil bli foreslått flere muligheter i konsekvens- utredningen som kommer i høst. Denne vil komme på høring, og det vil være anledning for alle å uttale seg. Dette har ansvarlige politikere sagt ja til for å få kunnskap.

Det skal ikke fattes noe vedtak om dette før tidligst i 2018. Det er derfor vanskelig å forstå at det plutselig har kommet et vell av ønsker om vedtak mot dette nå når ingen ting skal vedtas og en avventer utredninger av fagmyndigheter. Neste runde i dette kommer i 2018.

For Bergmesteren Raudsand AS
Harald Storvik