Plutselig er mange opptatt av fødeavdelingen i Kristiansund, etter at det mandag ble kjent at direktør Espen Remmes innstilling til styremøtet i Helse Møre og Romsdal er å legge ned fødeavdelingen. Det mangler ikke på kritiske røster, mange tar til orde for at direktøren må gå fra stillingen sin, selv om ansvaret til syvende og sist ligger hos fagstatsråden. 

Mange av de kritiske røstene er stødige folk som har kjempet mot nedleggelse av sykehuset i Kristiansund helt siden den skitne prosessen som ledet frem mot nedleggelsesvedtaket i desember 2014 og enda lenger. Stødige folk som jeg er stolt over å stå side om side med i en langvarig og utmattende kamp for å beholde sykehuset vårt, om vi enn kan ha ulike strategier og fremgangsmåter for å nå et felles mål.

Men mange av de kritiske røstene som plutselig har dukket opp kommer fra folk som til nå har sittet musestille i godt over fire år, tilsynelatende godt fornøyd med tingenes tilstand, helt til fødeavdelingen i Kristiansund nå blir foreslått nedlagt igjen (som i 2002, 2010 og i 2014 da hele sykehuset ble vedtatt nedlagt). 

I krig og kjærlighet er alt tillatt, så i krig mot helseforetakene og i kjærlighet til sykehuset vårt er det jo alltids kjærkomment med nye forbundsfeller, for all del. Det er vel snart bare Lucifer, Beelzebub og fagstatsråden som er igjen å prøve å inngå forbund med, og sjansen for å bli bønnhørt i bytte mot sin egen sjel er vel omtrent like store i alle de tre tilfellene. Så at flere melder seg på i kritikken er vel bare bra? 

Men det jeg lurer litt på er altså dette plutselige engasjementet som oppsto akkurat nå. Har argumentene for eller imot nedleggelse av fødeavdelingen plutselig endret seg denne uken? Har argumentene for eller imot nedleggelse av sykehuset endret seg denne uken? 

Nei, det eneste som har endret seg er tidspunktet. Og om vi nå skal gjøre et forsøk på å skille snørr og bart, skitt og kanel, klinten fra hveten og ren populisme fra glødende engasjement, så kan jeg godt gi et lite hint til de som måtte lure på hvor ektefølt dette plutselige engasjementet måtte være. 

Jeg er selvfølgelig helt enig i at vi ikke skal godta at fødeavdelingen blir lagt ned. Men disse nye kritiske røstene som plutselig hever seg har gjerne det til felles at de egentlig ikke er motstandere av å legge ned hverken fødeavdeling eller sykehus. De er bare kritiske til at det skal skje akkurat nå (i et valgår, har du hørt slikt?). De som er kritiske til at fødeavdelingen i Kristiansund skal legges ned før det såkalte «fellessykehuset» står ferdig er jo egentlig ikke motstandere av å legge ned hverken fødeavdeling eller sykehus i Kristiansund. De er bare uenig i tidspunktet. 

Da er det bare skuebrød. Eller krokodilletårer.

«Krokodilletårer er et fast uttrykk for [å] gråte falske tårer, hykle medlidenhet eller sorg. Det betyr at den som feller krokodilletårer bare later som om vedkommende er lei seg. Uttrykket stammer fra middelalderen, da trodde man at krokodiller kunne lage gråtelyder som en baby, for å lokke til seg mennesker for å spise dem.»

– Wikipedia

Her det altså om å gjøre å passe seg. For nå er det ikke kamel som står på menyen. Det er oss.