Å velge norske vintage-møbler er like bra for lommeboka som for miljøet.

Nye møbler er som nye biler: Så snart de tas i bruk for første gang, faller verdien betydelig. Men å møblere hjemmet trenger ikke å være et tapsprosjekt.

– Det er mange kupp der ute om man velger norske etterkrigsmøbler. Håndverk fra denne perioden holder en svært høy standard, og følger du med på bruktmarkedet og gjør de rette kjøpene, kan det til og med være en investering på sikt, sier Svein Brunstad, retro-entusiast og eier av møbelbutikken Moderne Vintage i Stavanger.

Brunstads lidenskap for vintage-møbler startet allerede i barndommen, da perler ble trukket ut av søppelkonteinere, pusset opp og solgt videre til bruktbutikker for å spe på lommepengene. Spesielt brenner han for «mid-century modern», en minimalistisk designbevegelse som preget mye av skandinavisk møbelproduksjon i tiårene etter andre verdenskrig.

– Innen mid-century modern snakkes det nesten utelukkende om Danmark og Finland og Sverige, men her i Norge produserte vi også mange fantastiske møbler. Så tidløse og etterspurte er de, at mange av dagens møbeldesignere ikke bare lar seg inspirere av fortiden, men kopierer den direkte, sier han.

Norske kupp

Jantelov kan være en årsak til at norsk design fra 1900-tallet havnet i skyggen av nabolandenes, mener Brunstad.

– Designet man en vellykket møbelselserie på 50- og 60-tallet, var det typisk fabrikken som skulle krediteres, og ikke designeren selv. I Danmark var det en helt annen kultur for å feste et møblene til designerens eget navn, noe som har gjort dem mer ettertraktede for samlere i ettertid. I tillegg var de mye bedre til å eksportere og markedsføre møblene sine i utlandet, og det preger etterspørselen den dag i dag. Med andre ord – noen av de beste kuppene på dagens bruktmarked er norske møbler, sier han.

Ved siden av loppemarkeder og bruktbutikker er det finn.no som er den primære arenaen for kjøp og salg av retromøbler i Norge. Iblant er det mange om beinet her, derfor er det ofte oppussingsobjektene som er de virkelige kuppene, ifølge Brunstad.

– Ofte kan de se litt medtatte ut etter et halvt århundre med bruk, men noen av disse harde treslagene trenger ofte bare en skvett med olje, så skinner de igjen som nye, sier han.

En annen ting som bestemmer prisen, er hvor du bor i landet.

– Når det gjelder kjøp og salg av retromøbler kan vi dele opp Norge i Oslo og resten av landet. Hvis jeg hadde holdt på i hovedstaden, kunne jeg i mange tilfeller doblet prislappen. Markedet er rett og slett mye større der, sier Brunstad.

Tredoblet i verdi

Luan Hoang driver Botanisk Hage Møbelforretning i Oslo, som også spesialiserer seg på norske bidrag til mid-century modern-bevegelsen.

– Jeg tror en viktig grunn til at møbler fra denne tiden øker i popularitet, er at folk i byene bor på mindre arealer. Etterkrigsmøbler har en tendens til å ta liten plass i et rom.

Hoang ble opptatt av norske etterkrigsmøbler for over ti år siden.

– Da jeg startet, var norske møbler for spesielt interesserte, gjerne folk som selv jobbet med design og arkitektur. Nå har det blitt mainstream å kjøpe gjenbruk fra eget land. Det er veldig fint å se, da disse møblene opprinnelig ble bygget for å overtas av nye generasjoner.

Den økende interessen reflekteres selvsagt i prisene, sier Hoang, men dette kan også komme kjøperen til gode om møbelet skal selges igjen om noen år.

– En stol jeg fikk 500 kroner for da jeg startet, er ofte verdt det tredobbelte i dag, sier han.

Og det er heller ikke bare teak og palisander som gjelder. Nå er selv tretyper som tidligere ble ansett som annenrangs, ettertraktet på bruktmarkedet, sier Hoang.

– De siste årene har etterspørselen rundt lysere nordiske treslag som furu, bjørk og eik blitt veldig merkbar. Disse tror jeg det er lurt å se ekstra nøye på, da etterspørselen trolig bare vil bli større fremover, tipser han.

Ti gode norske retrokjøp

Ekspertene tror disse møblene vil holde seg i verdi, eller øke på sikt.

Svein Brunstad tips:

Krobo benk, Torbjørn Afdal, 1959: En klassiker, nå relansert, men opprinnelig i teak, palisander og eik. Et møbel som passer til så mangt, fra sittebenk til blomsterbenk eller TV- og stereobenk. Fra kr 3000 og oppover på bruktmarkedet.

Stressless Original fra Ekornes: De tidlige modellene fra 70-tallet hadde understell i metall og var slankere og strammere i stilen enn modellene fra 80-tallet og oppover. Kan fortsatt skaffes for en billig penge på bruktmarkedet, men enkelte utgaver av originalen fra 1971 går fort for kr 5000.

Falcon lenestol, Sigurd Resell, 1971: Denne bunnsolide klassikeren er nå relansert til premiumpris, men var en storselger på 70-tallet. Forvent priser rundt kr 2500 på bruktmarkedet, men de tidlige modellene i stål fra før 1974 går fort for det firedobbelte.

Blomsterkasser: Blomsterkassene var forseggjorte fra sent 50-tall til tidlig 70-tall, ofte i teak, palisander, eik og bambus. De passet bra til datidens nye boliger med store, lave panoramavinduer. Attraktive på bruktmarkedet, priser fra kr 1000 til 4000.

Telefonbenker: I dag passer de perfekt under et speil i gangen, med rom til nøkler, hansker og annet rask. Plasseringsvennlig møbel i teak som har masse personlighet. Fra kr 800 til 3000.

Luan Hoangs tips:

Lenestolen Siesta, Ingmar Relling, 1965: En klassiker med høy sittekomfort som produseres ny i dag for rundt kr 10.000. De opprinnelige versjonene får du typisk for rundt kr 2000 brukt, og om noen år vil verdien trolig være høyere.

Darby Skjenk, Torbjørn Afdal, Bruksbo Tegnekontor, 1962: Denne palisanderskjenken har blitt veldig populær, men selv om du kjøper et fint eksemplar til markedspris vil ikke verdien synke. Trolig vil den være verdt en del mer om fem år. Det samme gjelder stolene og bordet i samme serie. Regn med å betale opptil kr 10.000 for et fint eksemplar.

Lenestoler i teak fra tegnekontoret Rastad og Relling: Se særlig etter objekter fra designerne Fredrik Kayser og Adolf Relling. Disse er en god investering, men må ofte trekkes om – noe som kan øke verdien på sikt. Pris rundt kr 10.000-15.000 for en nyomtrukket lenestol.

Trybo-serien, Edvin Helseth, 1966: Rustikke og solide møbler som bare øker i verdi over tid. Materialbruken er gjennomgående furu, også i sammenføyninger og bindinger. En lenestol ligger rundt kr 5000 til 8000.

Møbler av Sven Ivar Dysthe: Møblene til designer Sven Ivar Dysthe, som døde tidligere i år, er av usedvanlig høy kvalitet. Selv om de ofte ligger i et relativt høyt prissjikt, vil verdien holde seg og etter all sannsynlighet stige på sikt. Et eksempel på et godt kjøp er lenestolen 1001 AX, produsert av Dokka Møbler. Koster cirka kr 15.000 til 18.000 brukt. Den nye versjonen ligger på cirka det dobbelte.