Nordmenn dekorerer hulene sine når verden kjennes utrygg, mener Bo Bedre-redaktør. Sjekk huletrendene her.

I månedsvis har nordmenn malt, dekorert og «gjort det selv». Vi har vært mye hjemme, og har fått rikelig med tid til å finne ut hvordan vi vil ha det rundt oss.

– De store krisene vi er midt i, har også stor innvirkning på interiøret vårt, hevder redaktør i Bo Bedre, Cecilie Molvær Jørgensen.

– Koronakrise, klimakrise, økonomisk krise og politisk uro. Verden oppleves utrygg. Hva gjør vi da? Vi flytter inn i «hulene» våre, der vi føler oss trygge og beskyttet fra omverdenen. Og vi dekorerer dem.

Tar naturen inn

– Sosialt skjer veldig mye av interaksjonene våre gjennom kalde, glatte skjermer. Dermed blir det taktile og sanselige desto viktigere i de umiddelbare omgivelsene våre, fortsetter Jørgensen.

– Overflatene skal være gode å ta på, slik at sansene våre blir stimulert hjemme, i mangel på inntrykk fra verden utenfor. Vi tar naturen inn i form av treverk, travertin, keramikk, ull, lin og andre naturmaterialer – alt med ulike teksturer.

Jørgensen får støtte fra redaktør i Interiørmagasinet, Øyunn Bjaanæs Hrasky, som understreker at vi trekker inn naturen både ved bruk av naturfarger, grønne planter og store vinduer.

– Et moment som går igjen, er glidende overganger mellom ute og inne, forteller Hrasky.

– Store vinduer eller skyvedører ut til verandaen åpner opp rommet til naturen utenfor, og innendørs ser vi bruk av blant annet brune og grønne fargenyanser.

Hrasky påpeker også at vi ikke bare tenker grønt i retning av fargebruk, men også gjennom et økt fokus på bærekraft.

– Mye har skjedd i forbindelse med korona, og vi har begynt å reflektere mer over hva som er viktig for oss. Vi utforsker et enklere liv, og omgir oss med vakre, men færre ting, sier hun.

Mer enn en trend

Bærekraft står i fokus hos både forbrukerne og produsentene, mener Cecilie Molvær Jørgensen.

– Vi ser stadig en økt interesse for vintage og småskalaproduksjon, dette er ledd i ønsket vårt om å bremse den forurensende masseproduksjonen. Forbrukerne vil at varene skal være produsert på en bærekraftig måte, og bevisste produsenter gjør det de kan for å produsere slik, sier hun.

– Dette resulterer i nyutviklede materialer, nye måter å bruke de eksisterende på, og ikke minst: Gjenvinning av avfall og restmaterialer for å utnytte ressursene maksimalt.

Redaktør i Bonytt, Rom123 og Maison Interiør, Kriss Daatland, legger til at mange av oss også er mer opptatt av å ta vare på det vi allerede har, og å kjøpe ting vi ikke blir lei av.

– Det trenger ikke nødvendigvis være dyre ting, men vi venter gjerne med å kjøpe noe til vi vet akkurat hva vi vil ha, sier hun.

– Det tar gjerne flere år å bygge opp et hjem. Man legger lag på lag, og knar det til man oppnår det hjemmet man ønsker seg.

Jørgensen understreker at bærekraft på ingen måte er en flyktig og forbipasserende trend, men en vedvarende tendens. Og når vi fjerner oss fra det masseproduserte, får det unike et ekstra løft.

Det vakre og unike

– Behovet for å omgi oss med unike, personlige gjenstander stammer ikke bare fra det siste halvåret. Klimakrisen har allerede tvunget fram en ny tankegang og tilnærming til forbruk, hevder Jørgensen.

– Vi vil ha det vakkert rundt oss, og dermed ser vi til kunsten. Skulpturer og tredimensjonal veggdekor skaper gode blikkfang, samtidig som det ivaretar behovet for det taktile. Vi skal skape personlig interiør, og fjerner oss fra det masseproduserte som «alle» har.

Hun får støtte av Øyunn Hrasky, som tror folk ser det uperfekte og unike med nye øyne.

– Det perfekte er uperfekt. «Slow design» blir mer og mer mainstream, fordi vi satser på kvalitet framfor kvantitet. Vi vil ha færre ting, men man skal legge merke til tingene som er der, sier Hrasky.

Varme farger

Selv om fokus på bærekraft tilsynelatende er en vedvarende tendens, går andre ting i bølger. En av de tydeligste trendene nå, mener Jørgensen, er bruken av farger.

– Om folk ikke har store oppussingsprosjekt for tida, så skal de i hvert fall male. Og de skal male i farger, hevder hun.

– Vi har lagt bak oss grått og kaldt interiør, og ønsker oss varme, innbydende hjem. Vi bruker hele fargesirkelen, men ekstra «trendy» er nyanser av brunt, lavendel og lyseblått.

Kriss Daatland legger til at vi ikke bare maler veggene, men at også lister, dører og tak gjerne skal med.

– Å male er ikke veldig kostbart, og det er heller ikke vanskelig å gjøre om. Farger gjør noe med alt i rommet, sier hun.

Mykt og fleksibelt

Også det myke og komfortable omfavnes av «huleboerne», og både Jørgensen og Hrasky mener dette ses tydelig i både former og tekstur.

– Vi ser blant annet på møblene at folk vil ha myke, runde former. Vi ønsker ikke så rette vinkler lenger, det skal være mykt og buet. Mange både bor og jobber i hjemmet nå, og det blir ekstra viktig å ha det hyggelig rundt seg, sier Hrasky.

– Når hjemmet vårt skal brukes til «alt», må interiøret også være fleksibelt, legger Jørgensen til.

– Vi vil nok se en oppblomstring i multifunksjonelle møbler og møbler som er lette å flytte rundt på, tror hun.

I tiden

• Bærekraft: Samfunnsendringene har gjort oss gravis mer opptatt av bærekraft, både i produksjon og i bruk. Vi ønsker kvalitet som varer, og kjøper mer brukt og lokalprodusert.
• Natur: Naturen hentes inn i hjemmet gjennom store vindusflater, naturfarger og planter. Overflatene skal stimulere sansene, og vi henter inn materialer som treverk, keramikk, ull og lin.
• Skjønnhet: Vi ønsker oss færre ting, men vakre ting. Vi ser til kunsten, og tredimensjonale skulpturer ivaretar behovet for det taktile. Kombinasjonen av bærekraft, «slow design» og skjønnhet bidrar til unike hjem.
• Komfort: Møblene skal være myke i form og tekstur, og når det går mot kaldere tider supplerer vi med lykter og varme pledd. Vi søker hygge og trygghet i hulene våre når det stormer i verden utenfor.