Lav rente frister mange til å låne mer. For noen kan rammelån være en god løsning.
– Den lave renta har gjort det mye billigere å låne penger, og vi merker at mange låner ekstra til blant annet oppussing, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand.
– Ganske mange velger rammelån, særlig blant de litt eldre, som gjerne har god økonomi, forteller hun.
Rammelån går også under navnet fleksilån og boligkreditt. Det er kort forklart et fleksibelt lån hvor du kan låne opptil en viss ramme, og bruker boligen som sikkerhet for lånet. Så lenge du holder deg innenfor rammen, kan du fritt overføre mer penger fra lånekontoen din, og du kan betale ned så lite eller mye du vil.
Rammelån går under det man kaller avdragsfritt lån, og lånet kan derfor ifølge Finanstilsynets bestemmelser ikke være høyere enn 60 prosent av boligens verdi. Rammen kan heller ikke være høyere enn fem ganger inntekt.
Passer ikke for alle
Redaktør i Smarte Penger, Rune Pedersen, mener fleksibiliteten gjør at rammelån i prinsippet er det beste lånet – men det passer ikke for alle.
– Fordelen med et rammelån er at du ikke trenger en bufferkonto. Dersom det skulle dukke opp uforutsette utgifter, har du jo penger tilgjengelig på lånekontoen. At du ikke trenger å sette av penger til en buffer, gjør at du kan bruke mer penger til å betale ned på lånet, påpeker han.
Ulempen med rammelån er at det for mange er fristende å gjøre det motsatte, nemlig å betale ned mindre på lånet, og heller bruke pengene på forbruk.
Ofte trenger du ikke engang betale de månedlige renteutgiftene, de trekkes bare fra rammen slik at lånet øker hver måned.
– Skal du ta opp et slikt lån, må du kjenne deg selv. Er du av typen som bruker opp pengene så fort du har dem, er det nok lurere med et vanlig nedbetalingslån, sier Pedersen.
Han påpeker at det på sikt blir veldig dyrt med et lån som man ikke betaler ned, og at det kan være lurt med en nedbetalingsplan selv om man velger rammelån.
Høyere rente og gebyrer
Pedersen minner også om at høyere rente kan bidra til at et rammelån blir uforholdsmessig dyrt. Rammelån har gjerne både litt høyere rente og termingebyrer enn et vanlig nedbetalingslån.
– Renten på rammelån er gjerne 0,1 prosentpoeng høyere enn et vanlig nedbetalingslån. Det er prisen du betaler for fleksibiliteten, sier Tvetenstrand.
Dette varierer imidlertid fra bank til bank. Hos noen banker er rammelån langt dyrere enn vanlig nedbetalingslån. Mens Danske Bank tilbyr produktet «Boligkreditt 45» til markedets laveste rente, vel å merke hvis du er medlem i en av Akademikernes foreninger.
Det er ingen krav til hva pengene fra rammelånet skal brukes på.
– Mange bruker rammelånet til oppgraderinger av boligen, forteller Tvetenstrand.
– Det er også vanlig å bruke lånet til å samle alle lånene man har – et rammelån er mye billigere enn for eksempel et billån.
Valgte nedbetalingslån
Jenny Lund deler økonomitips på blogg og Instagram under navnet Lev Mer. Hun har pusset opp to hus de siste fire årene, men har valgt å øke lånet og bruke sparepenger framfor å gå over til rammelån.
– Når man pusser opp, kan det være vanskelig å vite hvor mye penger man trenger underveis. På det forrige huset vi pusset opp, tok vi opp mer lån etter hvert. Men vi valgte å ha et vanlig boliglån fordi det ga lavest rente, sier hun.
Hun og samboeren har dessuten holdt oppussingsutgiftene nede ved å gjøre mye av arbeidet selv.
– Med rammelån er det fort gjort at pengene går til noe annet enn det de er ment for, sier hun.
Varer evig
Tvetenstrand anbefaler dem som bruker rammelånet til ny bil eller andre gjenstander og tjenester som taper seg i verdi, til å betale inn ekstra på rammelånet, slik at du ikke blir sittende og betale på ting lenge etter at de ikke har noen verdi lenger.
– Hvis ikke kan det totale regnestykket for disse tingene ende med å bli dyrere enn et kortere lån med høyere rente ville blitt, påpeker hun.
Et rammelån åpner nemlig for svært lang nedbetalingstid. I teorien kan du vente med å innfri lånet til den dagen boligen selges.
– Rammelån bevilges gjerne for ti år av gangen. Etter ti år kan man enten forlenge løpetiden med ti nye år, eller gjøre rammelånet om til et nedbetalingslån, sier Tvetenstrand.
Billigste rammelån
Dette er de ti bankene med lavest effektiv rente på rammelån/fleksilån/boligkreditt. Tallene er innhentet 23.9. Kilde: Finansportalen.
SpareBank 1 Søre Sunnmøre: 1,80 %
Aasen Sparebank: 1,83 %
Totens Sparebank: 1,91 %
SpareBank 1 Nordvest: 1,94 %
NORDirekte (Skagerrak Sparebank): 1,97 %
Fana Sparebank: 2,00 %
Nordea Bank Abp, filial i Norge: 2,00 %
Landkreditt Bank AS: 2,01 %
Jernbanepersonalets Bank og Forsikring: 2,02 %
Skagerrak Sparebank: 2,10 %
SpareBank 1 SR-Bank: 2,10 %
Én av to tror på økt boliglånsrente
Ifølge NBBLs boligmarkedsbarometer økte andelen som tror på økte rente det neste året, fra 38 prosent i august til 51 prosent i september. NBBL skriver i en pressemelding at det er en betydelig økning, særlig tatt i betraktning at Norges Banks egen prognose indikerer nullrente fram til 2022.
– Store deler av økonomien har hentet seg inn fortere enn ventet, det taler for en raskere renteoppgang enn det Norges Bank har sett for seg, sier sjeføkonom i NBBL, Christian Frengstad Bjerknes.
