Annonse
Annonse
TUVALU: Tuvalu trekkes ofte fram som skrekkeksempelet på hva som kan skje med stigende havnivå. Den tynne stripen av land står i fare for å forsvinne helt. Foto: Shutterstock
TUVALU: Tuvalu trekkes ofte fram som skrekkeksempelet på hva som kan skje med stigende havnivå. Den tynne stripen av land står i fare for å forsvinne helt. Foto: Shutterstock

Mens du er koronafast i Norge, smelter isen på Grønland og i Antarktis i rekordfart. Det kan sette mange av verdens mest populære turiststeder under vann.

– Hvis erosjonen fortsetter i samme tempo som nå, må vi flytte fyret igjen om 60 år, forteller kommunikasjonskonsulent i Hjørring kommune i Danmark, Mette Ring. Hun var presseansvarlig da det 120 år gamle Rubjerg Knude Fyr i fjor høst ble flyttet 70 meter lenger inn på land.

Da Rubjerg Knude Fyr ble bygget, lå det 200 meter fra vannkanten. Siden den gang har vinden spist seg stadig lenger inn på kanten av skrenten hvor fyret sto. Uten redningsaksjonen ville fyret ramlet i havet.

– Det har vært stor interesse for fyret og for prosjektet. Parkeringsplassen utenfor har vært full i hele vår og sommer. Vi har til og med måttet leie ekstra areal for å få plass til alle bilene, forteller Ring.

Rubjerg Knude Fyr i Lønstrup er et svært synlig eksempel på utfordringene langs vestkysten av Danmark. Der graver vind og bølger seg hvert år gradvis lenger innover land. Villere vær og økt havnivå som følge av klimaendringer bidrar til at denne prosessen går raskere.

Mange strender i fare

Nylig kom nyheten om at isen på Grønland og i Antarktis stiger i takt med FNs klimapanels «worst-case scenario». Stigende havnivå ventes å ramme Danmark hardt, siden landet med sine mange øyer har en svært lang kystlinje. De aller fleste byene er dessuten plassert langs kysten.

Men Danmark er ikke alene om å slite med konsekvensene av stigende havnivå og villere vær. Om lag halvparten av verdens sandstrender står i fare for å erodere bort helt eller delvis på grunn av kraftigere uvær og økende havnivå, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change tidligere i år.

Strendene er i tillegg mer utsatt enn tidligere på grunn av bebyggelse, fordi bebyggelsen hindrer strendene fra å dra seg oppover når bølgene ruller inn.

Ifølge rapporten vil særlig strendene i lavtliggende øynasjoner og i Australia blir hardt rammet.

Også her i Norge vil vi se synlige konsekvenser av økt havnivå.

– Ifølge de framskrivingene vi har i dag, vil havnivået langs norskekysten mot slutten av dette århundret ha steget med 40 til 80 cm, forteller forsker ved Kartverket, Kristian Breili.

For å kunne vise hvilke konsekvenser dette får, har Kartverket utviklet den interaktive tjenesten «Se havnivå i kart». Her kan man zoome seg inn på ønsket område i norgeskartet, og se hvilke områder som vil være berørt ved ulike stormflonivåer, både i dag og om 70 år.

Flere oversvømmelser

Breili understreker at konsekvensene av nettopp stormflo er viktige å ta med i beregningen av hvor hardt havnivåstigningen vil ramme Norge. Stormflo oppstår når kombinasjonen av lavtrykk og vind presser store vannmasser inn mot land, og kan i de mest ekstreme tilfellene øke vannstanden med flere meter.

– En havstigning på 40–80 cm kan enkelte steder være dramatisk nok i seg selv, og kombinert med stormflo kan vannet forårsake enda større skader, forteller han.

Beregninger viser at 137.000 bygninger vil bli berørt ved 200-års stormflo i 2090. Det er 30.000 flere enn i dag.

I tiårene framover vil stormflo dessuten bli langt vanligere.

– Et havnivå som før bare inntraff hvert 100. eller 200. år, vil kunne skje årlig. At Bryggen i Bergen kommer under vann, vil skje langt oftere, forteller han.

Bergen hardest rammet

Ifølge rapporten «Fremtidig havnivå og stormflo i norske kystkommuner», er havnivåstigningen forventet å bli størst langs kysten av Sørlandet, Vestlandet, i Lofoten og i Finnmark.

– Ser man på antall bygninger som vil berørt, kommer Bergen kommune verst ut. I tillegg er lavtliggende deltaområder som blant annet Lærdalsøyri, Rognan, Mandal og Åndalsnes utsatt, forteller Breili.

Men Norge er likevel mindre utsatt enn mange andre kystnasjoner.

– Norge er i utgangspunktet ganske robust i møte med stigende havnivå. Vi har i hovedsak bratt terreng, og det er lite løsmasser langs kysten, slik at vi i mindre grad er utsatt for erosjon, forteller han.

Verst i øystatene

En annen fordel for Norge er at landet faktisk stiger. Under den siste istiden presset isen jordskorpen flere hundre meter ned. Da isen smeltet, begynte landet å stige, og denne prosessen pågår fremdeles. Lenge har landet hevet seg mer enn havet har steget, men dette er nå i ferd med å snu. Havnivået er dessuten ventet å stige stadig raskere, og særlig fra 2050 og utover.

– Det vil variere i ulike deler av verden hvor mye havnivået stiger. Mange steder er langt mer utsatt enn oss, sier Breili.

Han nevner Venezia som et typisk eksempel.

– I Venezia har man alltid levd tett på havet, men blir nå stadig oftere rammet av flom. Et annet eksempel er lavtliggende øystater, forteller han.

Tuvalu, Kiribati og Maldivene er stater som gjerne trekkes fram som steder som kan bli ubeboelige dersom havnivået stiger i takt med de mest dystre prognosene.

– Nederland er også et land som er langt hardere rammet enn oss. Der har man lenge jobbet intenst med å tilpasse seg det stigende havnivået, sier han.

Noen av stedene som trues av stigende havnivå

Maldivene
Maldivene består av nesten 1200 øyer og er verdens mest lavtliggende nasjon. De hvite sandstrendene gjør Maldivene til en populær turistattraksjon, men strendene står nå i fare for å forsvinne. Rundt 80 prosent av Maldivenes landareal ligger mindre enn en meter over havet. En havstigning på opp mot en meter vil derfor få enorme konsekvenser.

Miami, Florida
Miami er en av byene i USA som gjentatte ganger er blitt rammet av flom og orkaner. Her har man allerede brukt mye penger på å installere pumper, etablere bølgebrytere og heve høyden på gatene for å holde vannet unna. Mange bygninger er svært nær vannkanten og derfor ekstra utsatt.

Rio de Janeiro, Brasil
I en rapport fra Urban Climate Change Research Network nevnes Rio de Janeiro som den byen i Sør-Amerika som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Både stigende temperatur, kraftigere regnskyll og stigende havnivå vil bli et problem. Oversvømmelser vil særlig berøre byens fattige, som bor i flomutsatte boliger.

Surfers Paradise, Australia
Australia vil ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change bli hardt rammet av stigende havnivå. Halvparten av landets sandfylte kystlinje ventes å være endret innen 2100. En av de mange strendene som er utsatt, er Surfers Paradise. Erosjon har vært en utfordring på denne stranden lenge, men erosjonen vil bli en enda større utfordring når havnivået stiger.

Venezia, Italia
Venezia er et av turistmålene på Unescos verdensarvliste som trues av klimaendringer. Økende havnivå og stadig hyppigere oversvømmelser truer fundamentet til mange kjente historiske bygninger.

Saint Lucia
Karibia er et av områdene som er ventet å bli særlig hardt rammet av tropiske stormer og stigende havnivåer som følge av klimaendringer. I øystaten Saint Lucia har man allerede i flere tiår arbeidet med å bygge barrierer som beskytter strendene.

Tuvalu
Tuvalu trekkes ofte fram som skrekkeksempelet på hva som kan skje ved stigende havnivå. Det høyeste punktet i øystaten ligger bare 5 meter over havet, og en stigning i havnivået kan tvinge befolkningen til å evakuere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte