Før årtusenskiftet var det ikke uvanlig at folk kjøpte seg brune, grønne eller gule biler. Nå er fargene nesten borte. 52 prosent av alle nye personbiler er grå eller svarte. Hvordan havnet vi der? Har vi blitt feige?
– Da jeg begynte som bilselger i 1996, var det «dragon grønn» som var det hotteste, sier Frank Andresen (52). Han har solgt Audi hos Møller Bil i 26 år.
– I tillegg hadde vi en farge som het «mayagul» som var populær. Og så gikk det mye i rødt.
De siste to tiårene har spreke farger nesten forsvunnet fra de nye bilene han leverer ut.
– Det er ikke fordi de ikke finnes. Audi tilbyr rundt 80 ulike lakkfarger. Vi opplever ofte at folk kommer innom med et ønske om en litt uvanlig farge, men til slutt blir det: «Nei, vi får vel gå for grå,» sier Andresen.
Grønt forsvinner
Den samme tendensen er tydelig i statistikken fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). I år 2000 ble det registrert 3948 grå nye biler i Norge. I 2020 var antallet grå biler oppe i hele 40.983. Det skal tilføyes at totalmarkedet for personbiler var 50 prosent høyere i 2020 enn i 2000, men veksten for grå biler har likevel vært mange ganger høyere enn økningen i bilsalget.
Motsatt vei har det gått for grønn. I år 2000 var det 13.067 nye personbiler i denne fargen, ifølge OFV. I 2020 var antallet 1195. Det betyr at markedsandelen for grønne biler har gått fra 13,4 prosent til 0,85 prosent på 20 år.
– Det ligger nok noen føringer bak fra oss, bevisst eller ubevisst. For det er slik at annenhåndsverdien fort kan være høyere hvis bilen har en farge folk flest ønsker seg, da gjerne svart eller grå.
Annenhåndsverdien er det bilen er verdt når den en gang skal selges videre.
– Innbytteprisen på en tre år gammel mintgrønn bil kan fort være lavere enn på en grå som mange foretrekker. Samtidig kan jo dette endre seg i fremtiden. Vi får stadig tilbakemeldinger på at folk ønsker å se farger på veiene igjen.
Hva den nye bilen vil være verdt når den en dag skal selges videre, er noe svært mange kunder er interessert i, ifølge Andresen. Dermed tar kundene rett og slett ikke sjansen på å kjøpe en bil i det som ville vært deres personlige favorittfarge. I stedet tenker de på hva markedet verdsetter.
Kranglet om farge
Ingve Halvorsen (60) har i ti år hatt Instagram-kontoen @norwegianclassics, der han jevnlig legger ut bilder av biler han får øye på. I all hovedsak dreier det seg om vanlige biler fra de siste tiårene av forrige århundre. Det har blitt en fargerik konto.
– Farger er jo moter og trender. Se på moderne hoteller, der er interiøret svart eller grått. Lite farger, kommenterer Halvorsen.
Selv kjører han sølv, men ikke en hvilken som helst bil. Han har en Fiat Panda fra 2003, et av de aller siste eksemplarene av den originale, firkantede klassikeren designet av Giorgetto Giugiaro. Ideelt sett skulle den hatt en litt sprekere farge, ifølge Halvorsen.
– Jeg ville egentlig ha en pistasjgrønn. Panda ble levert i den fargen, som jeg synes er kjempefin, men jeg fant ingen. Så det ble denne sølvfargede.
Han forteller at da han skulle kjøpe seg en ny bil, en Mercedes A-klasse for drøyt ti år siden, ble det uenigheter med selgeren om fargevalget.
– Jeg måtte krangle med selgeren fordi jeg ville ha en blå bil. Han ville ikke selge meg en blå bil, den skulle være sølv eller svart. «Du får ikke solgt den etterpå», sa han.
Det hører med til historien at Halvorsens solgte sin blå Mercedes, uten problemer, noen år senere.
– Alle de grå og svarte bilene i dag har nok noe med pris å gjøre, med masseproduksjonen. Det er mye lettere og billigere å lage bilene i samme farge enn å måtte bytte lakkboks i ett sett, tipper jeg, sier Halvorsen.
Strømlinjeformet
– Vi støtter alle som tenker utenfor boksen, sier bilselger Andresen. Og legger til at annenhåndsverdien spiller liten rolle hvis du planlegger å ha bilen lenge.
– Da har verdien på bilen sunket såpass mye at forskjellen blir liten.
De siste to årene har alle problemene rundt bildeler og logistikk påvirket bilfargene ytterligere. Mange fabrikker har måttet strømlinjeforme produksjonen, noe som har ført til at de litt uvanlige lakkfargene ikke lenger har vært tilgjengelige.
I tillegg forteller Andresen at det selv i mer normale tider ofte er lengre leveringstid hvis man velger en farge utenom det vanlige – og at det fort blir litt dyrere.
Har troen på brunt
Bilselgeren forteller at de stadig opplever en litt pussig ting når de har en utstillingsbil i friske farger i butikken.
– Hvis vi tar inn en spesialfarget utstillingsbil, selger vi den gjerne med en gang. Det viser seg at folk blir veldig interessert hvis de får se bilen, men at de ikke tør å velge noe sånt hvis de bare ser en fargeprøve. Det gir oss samtidig et problem. Vi vil jo gjerne ha noe fargerikt i utstillingsrommet, men når bilen er solgt, må vi ta opp en ny fra kjelleren. Og de vi har på lager, er oftest svarte eller grå.
En farge han har troen på i tiden som kommer, er brunt.
– Brunt har vært ute, men kommer litt tilbake. Vi snakker ikke 70-tallsbrunt, men mer den mørkebrune fargetonen som forandrer seg etter lyset.
