Gammeldags og unødvendig, sa man på 80-tallet og byttet vekk gullkantet porselen med hvit keramikk. I dag vil vi ha begge deler, men bare så langt plassen tillater det.

Før var det status. Folk som hadde lyktes i livet, struttet av stolthet når de åpnet dørene til skjenken og viste fram et 24-delers servise til bruk i påkommende tilfeller.

– Kanskje det ikke var så ofte man hadde 24 gjester, men det var i alle fall flott å ha serviser med navn som Porsgrund, Rosenthal og Bayern, sier Tor Buaas, servise-ekspert og hyppig bidragsyter til bladet Samler & Antikkbørsen.

Visst finnes de fremdeles, både nye og gamle, noen av dem falmet etter tøffe turer i oppvaskmaskinen, andre med kakk i kanten som minne fra en litt rask hverdagsfrokost.

Men trendene, samværsformene, maten og spisevanene endrer seg. Servisene produseres dessuten billigere, og de aller fleste har råd til å fylle skapene med tallerkener, kopper og krus.

Fra saus til müsli

– Vi har gjort om det som før var et sausenebb til en müslibolle, forteller Sofia Sandblom, markedssjef hos Porsgrunds Porselen. Hun snakker om det prisbelønte serviset Spire fra 1952, som ble modernisert i vinter. Produsenten tilpasser seg en ny tid. Tallerkenene er blitt større, og koppene er mer anvendelige. Sandblom sier det generelt er to forhold som har endret seg:

– Folk samler ikke på samme måte som før, da man fikk én og én tallerken i gave til bursdager og jul. Nå vil man ha alt man trenger på en gang.

– Det andre er at serviset ikke får den samme oppmerksomheten i hjemmet. Resten av interiøret spiller en større rolle, og man kan være like opptatt av vasen som står på bordet, som av tallerkenene. Trender og farger er nok også mer i fokus.

Kjøpers marked

– Bruktmarkedet oversvømmes fullstendig av serviser! sier Tor Buaas.

Han har sett prisene rase på flere store, kjente serviser.

– Et nytt et fra Porsgrund som kan ha en prislapp på opp mot 20.000, kan kanskje fås på bruktmarkedet for rundt 3000 kroner. Det er veldig vanskelig for selgerne å bli kvitt dem. Unge mennesker kan være interessert i enkelte deler for å supplere noe de har, men svært få tar med seg store, hele serviser til 24 personer.

– De litt nyere servisene fra 50- og 60-tallet er derimot ganske populære. Det er gjerne sånt som folk vil ha til minne om foreldre og besteforeldre, og gjerne på hytta. Og så har de ofte glade, friske farger.

Miljø

Ina Kjøstvedt er blant dem som følger godt med i bruktmarkedet. Bit for bit supplerer hun mormorens gamle Figgjo-servise, med en kopp her og en asjett der.

Kjøstvedt, som er daglig leder for NMS Gjenbruk med 51 butikker spredd over hele landet, ser at interessen for gjenbruk og miljø påvirker hva folk kjøper.

– Før var det kanskje flere som samlet på noe spesielt eller skulle ha en retrostil, nå går folk vel så mye etter hverdagsserviser fordi de først og fremst er opptatt av å spare miljøet og bruke gamle ting om igjen. De velger å kjøpe brukt og gjør det ikke fordi de må.

Omsetningen har økt betydelig i flere av butikkene til NMS – Det Norske Misjonsselskap – og overskuddet går til ulike sider av organisasjonens virksomhet.

– Det er bra for miljøet når folk bidrar til at vi ikke produserer nye ting hele tiden, sier Kjøstvedt, som generelt synes det er litt uheldig at mange nye ting prises så lavt.

– Jeg håper at kvalitet en dag blir viktigere enn å skaffe seg en masse ting for en rimelig penge.

Miks og match

Hos Porsgrund porselen er det fortsatt etterspørsel etter nytt. Men når det gjelder de eldste servisene, er det gjerne enkeltdeler folk er ute etter.

– Det er også litt mer miks og match når folk dekker på, sier Sandblom. – Og kanskje har man ikke servise til fullt så mange personer som folk hadde i gamle dager. Jeg tror nok 8–10 kuverter er et antall som passer mange.

Stine Odland hos IKEA ser at folk gjerne velger enkle serviser og styrer unna fargene.

– Å ha ulike serviser er veldig populært. Vi ser også at kundene liker å blande stiler. Det kan være ved å komplementere et nytt servise med et annet som for eksempel er gammelt eller arvet, eller ved å kombinere tradisjonell og moderne stil. Folk er mer vågale enn før, og alt må ikke matche. Det viktigste er at det er unikt og personlig.

Hva skal jeg bruke det til?

Det er bedre å bruke ting enn å kaste dem. Kanskje får du nytt servise til å vare lenger hvis du «avlaster» det med bruk av et gammelt?

• La ny mat finne sin plass: En sukkerskål kan brukes til guacamole, hummus eller andre ting man ikke spiste i sukkerskålens glansdager. Sausenebb kan brukes til tzatziki, chutneyer, soyasaus, rømme eller salsa. Skålene fra kaffekoppene kan brukes til ulike ingredienser i et taco- eller tapasmåltid. Ta gjerne en testmiddag hvor bestemors servise er det eneste man får bruke på ne vanlig lørdag, da tvinges de nye bruksområdene fram!
• Servering: Bruk moderne billigservise til å spise av, og det gamle til servering. Boller og fat behøver ikke alltid være store. En gammel suppeskål kan fungere fint som bolle til salat eller kuvertbrød for et par-tre personer. De store, staselige middagstallerkenene kan bli dekketallerkener eller fungere som serveringsfat for små pizzaer eller sushi, vanlig kokt fisk eller pølser og kjøttmat fra grillen.
• Drikkeglass blir vase: Finn nye bruksområder, og ikke få dårlig samvittighet for å «degradere» gamle ting. De minst sentimentale bruker mormors stråmalte sukkerskål med lokk som askebeger på verandaen. Hullet til teskjeen er fint å putte røyken nedi. For oss andre: En mugge eller et rart krystallglass kan egne seg som vase til en blomsterbukett. I de litt romsligere glassene kan du servere desserter. Har du et stettefat eller etasjefat, prøv å bruke det som bevaringsplass til tomater, avokado og andre grønnsaker som ligger utenfor kjøleskapet. I motsetning til mye annet gammelt kan etasjefatene være ganske plasseffektive. Husk at fint dekorerte suppeskåler med gullkant og signatur fungerer like godt til frokostgrøten som til hummersuppe, og at det meste av boller, tiner og fat kan brukes til smågodt og snacks.
• Pynt opp i hverdagen: Iblant kan man faktisk bruke det gamle til å sprite opp en vanlig hverdags- eller bursdagsfrokost. Det gjør ikke noe om morgenen er travel eller det er lite annet som matcher på kjøkkenet.