3,4 millioner nordmenn er på Facebook. Vi har snakket med noen av dem som holder seg unna.

Det er rundt 12 år siden verdens største nettsamfunn for alvor ble en del av hverdagen vår. Siden da har Facebook utviklet seg som få andre selskaper i historien, fra et gutterom på Harvard til en bedrift verdt svimlende 552 milliarder dollar. Men det har vært en humpete vei til toppen. Skandalene – bare fra de siste par årene – er for mange til å nevne. 9. mai i år publiserte en av Facebooks grunnleggere, Chris Hughes, et essay i New York Times med tittelen «Det er på tide å bryte opp Facebook». Mye av kritikken var rettet mot selskapets leder – og Hughes tidligere romkamerat – Mark Zuckerberg.

– Det er ingen presedens for hans mulighet til å overvåke, organisere og sensurere samtalene til to milliarder mennesker, hevder Hughes, som nå etterlyser statlig regulering av megaselskapet.

Mark Zuckerberg, på sin side, hevdet at «fremtiden er privat» da den årlige Facebook-konferansen ble avholdt i California i månedsskiftet april/mai.

– Jeg vet at vi ikke har det beste ryktet i verden akkurat nå når det gjelder privatliv, for å si det mildt. Men jeg er dedikert til å gjøre dette riktig, sa Zuckerberg, og lovet et større fokus på kryptering og sikkerhet. Men vil endringene være nok til å gjenreise tilliten og holde på brukerne? Ifølge tall fra Ipsos har drøye 3,4 millioner nordmenn over 18 år en profil på Facebook. Men det er også mange der ute som aldri har meldt seg inn – eller som har forlatt tjenesten underveis.

Benedicte Bjørnland, sittende politidirektør og tidligere PST-sjef
Den nåværende politidirektøren er en av dem som ikke er på Facebook. Før 2012 hadde Benedicte Bjørnland en personlig Facebook-profil, men denne ble permanent slettet da hun gikk inn i lederstillingen hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Anbefalingen var å være restriktiv med bruk av sosiale medier, da den personlige informasjonen du legger igjen, kan sammenstilles og gjøre deg sårbar. Jeg avviklet profilen min da jeg tok over som leder, men jeg har ikke hatt noe personlig ønske om å komme tilbake til Facebook, verken underveis eller i etterkant, sier hun.

Bjørnlands reservasjoner er i tråd med kritikken selskapet har mottatt aller mest av, for uansvarlig håndtering – og videresalg – av brukernes personlige informasjon.

– Jeg opplever det som etisk betenkelig at man tilbyr en «gratis» sosial plattform uten å være mer tydelig overfor brukerne om at dataene selges videre, sier hun.

Som mor hadde Bjørnland helst sett at også døtrene uteble, men hun har etter hvert akseptert dette som en tapt kamp.

– De hører til en generasjon hvor mange bruker Facebook som sin eneste nyhetskanal. Men i denne reklamefinansierte verdenen er det lett å glemme at algoritmer styrer og sorterer ut hva brukerne skal innta av informasjon. Er det noe vi trenger i disse dager, så er det et bredt nyhetsbilde formidlet av mest mulig nøytrale aktører, sier hun.

Bjørnland er derimot ikke «entydig negativ» til nettsamfunnet.

– Store deler av befolkningen er aktive brukere av Facebook, og politiet når ut til mange gjennom å ha en tilstedeværelse der. Det er en effektiv kommunikasjonsplattform, som er viktig å ha i vårt arbeid, sier hun

Tove Nilsen, forfatter
Forfatter Tove Nilsen har aldri vært på Facebook, men det skyldes ikke falske nyheter eller sikkerhetsskandaler. For Tove er det tiden nettstedet krever av sine brukere, som holder henne unna.

– Jeg har tatt valget om ikke å være på Facebook for å beskytte tiden min. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde kastet bort altfor mye tid på noe jeg til sjuende og sist ikke ville fått noe tilbake for, sier hun.

Forfatteren sverger fortsatt til en 15 år gammel mobiltelefon, «en som ville overlevd tredje verdenskrig», og har ingen planer om å oppgradere.

– Jeg ønsker ikke å virke bakstreversk, sier hun. – Jeg er i utgangspunktet fan av ting som gjør livet lettere. Men jeg har rett og slett ikke behov for å orienteres om hvor gamle klassekamerater har vært på ferie, eller hva de spiste til middag i går.

De fleste av oss med Facebook-kontoer har hundrevis av disse «vennene». I det virkelige liv har Tove ni, et antall hun beskriver som «mer enn man kan håpe på».

– Dette er mennesker jeg møter regelmessig, går på tur med, drikker vin med, går på kino med og prater med ansikt til ansikt. En virtuell møteplass kunne aldri erstattet å være i samme rom som dem.

Selv om Facebook beskriver kontaktlisten din som «venner», sier Tove at vi bør stille høyere krav til både ordet og oss selv.

– Et vennskap er noe du pleier og fordyper deg i. Det krever tilstedeværelse, nysgjerrighet og oppfølging over måneder og år. Denne kontakten med et annet menneske får du rett og slett ikke opplevd gjennom en liten skjerm.

Denne skjermen, hevder Tove, har etter hvert blitt et nærmest permanent filter vi ser livene og verden vår gjennom.

– Vi går glipp av mye i prosessen, sier Tove. – Selv på den kjedelige bussturen jeg tar innover til Oslo skjer det ofte ting verdt å få med seg. For et par år siden, da vi passerte Østensjøvannet, fløy det plutselig en svane parallelt med vinduet i et par hundre meter. Bussen var nesten fullsatt, men jeg tror bare det er meg selv og kanskje en annen person som sitter igjen med det minnet i dag.

Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H)
Nikolai Astrup (H) ble i januar 2019 landets første minister for digitalisering. For seks år siden slettet Astrup sin personlige Facebook-konto, som en protest mot selskapets uetiske personvern-policy.

– På den tiden hadde Facebook oversikt over alt brukerne foretok seg, ikke bare på deres egen plattform, men ellers på nettet også. Denne informasjonen ble deretter brukt til kommersielle formål. Jeg oppfatter at de har blitt bedre siden den gang, men de er på ingen måte bra nok, sier han.

Som politiker har Astrup sin egen side på Facebook, men denne – understreker han – brukes kun for å kommunisere med publikum.

– For en politiker forblir Facebook en viktig kommunikasjonskanal, rett og slett fordi en så stor andel av befolkningen er aktiv der. Men i mitt private liv har jeg ikke savnet å være der et eneste sekund. Det er en tidstyv som jeg klarer meg fint uten, sier han.

Astrup etterlyser en økt bevissthet om datainnsamling og digitale fotavtrykk i Norge.

– Jeg tror folk flest har et ganske bevisstløst forhold til hva de deler av data og informasjon med de store plattformselskapene. I mange tilfeller – Facebook inkludert – har man mulighet til å sette en del grenser gjennom personlige innstillinger.

Men uten en privat Facebook konto, hvordan holder du kontakten med gamle klassekamerater?

– De jeg ønsker å ha kontakt med, får jeg tak i på den gode, gamle måten. Altså telefon eller tekstmelding.

For alle som vurderer å slette sin egen konto, men er redd for negative sosiale konsekvenser, har Astrup følgende råd.

– Det er fullt mulig å ha et fullverdig sosialt liv uten å være til stede på Facebook. Inntrykket mitt er at de som sletter kontoen sin, sjelden angrer på det i etterkant. I alle fall har ikke jeg gjort det, sier han.