120.000 norske bygninger i faresonen for stormflo

Annonse

Detaljer

Tema

NTB

06 september 2019 13:00

Del på Facebook

STORMFLO: Slik så det ut i Tromsø i 2011 da moloen ble oversvømt i forbindelse med stormen Berit. FOTO: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

De neste 70 årene spår forskere at stormflo vil ramme 40.000 flere bygninger langs kysten enn med dagens havnivå. Er huset ditt blant dem?

Lenge oppfattet nordmenn global oppvarming som noe som primært skapte problemer under fjerne himmelstrøk. Nå begynner vi for alvor å merke effekten av klimaendringene også her til lands. På listen over ekstremværtyper vi nylig har opplevd – og kan forvente langt mer av i tiårene som kommer – finner vi blant annet ekstremt regnvær, jord- og snøskred, flommer, skogbranner, hetebølger og tørke. I tillegg har vi utfordringer knyttet til havnivået, som forskere sier i snitt kan stige med så mye som en halv meter innen 2090.

Gjør havstigningen lettfattelig

Alt i alt er det et urovekkende bilde som tegnes. Samtidig får vi stadig flere verktøy som lar oss se lengre og mer presist inn i fremtiden. Et av de nyeste verktøyene stammer fra Kartverket: «Se havnivå i kart». Tjenesten gir en interaktiv og grafisk fremstilling av både nåværende og fremtidige havnivåer langs norskekysten. Havnivå-visningen beskrives som «et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen», og er myntet på både privatpersoner, utviklere og kommuner. Forsker i Kartverket, Kristian Breili, sier tjenesten ble utformet for å gi et mer lettfattelig bilde av hva kystnære kommuner og boligeiere må forberede seg på i tiårene som kommer.

– Vi har allerede data og tall som indikerer hvor mye havnivået vil stige langs de ulike delene av norskekysten de neste 70 årene. Stigningen er betydelig, men tallene alene kan være vanskelige å kommunisere til folk flest. Derfor utviklet vi dette kartet, der du kan zoome deg inn og se spesifikt på hvilke områder som står i fare for å bli rammet.

Ikke lengre trygt

Høyere havnivå betyr at stormflo blir enda farligere enn i dag. Stormflo forekommer når lavt lufttrykk og ugunstig pålandsvind presser vannstanden oppover mot kysten. Spesielt hvis stormfloen sammenfaller med springflo, et forutsigbart fenomen som finner sted når vannstanden heves av månen og solens gravitasjon, kan det få dramatiske konsekvenser.

– Vi har allerede sett dette skje i Norge, forteller Breili. – Stormene som traff kysten i 1987 (navnløs) og 2011 (Berit og Dagmar), forårsaket store skader på både privatboliger og infrastruktur. Ser man på forsikringsutbetalinger relatert direkte til stormflo, var de svært høye i disse to årene, på hele 265 og 511 millioner kroner.

Stormflo er med andre ord ikke et nytt fenomen, verken I Norge eller andre deler av Europa. En de største stormflokatastrofene på kontinentet skjedde i 1953, da 50 diker brast i Nederland og krevde 1800 menneskeliv. På den andre siden av Nordsjøen, i Storbritannia, omkom 307 mennesker i samme uværsepisode.

– Fordi havnivået øker, vil også disse væreffektene nå lengre innover i landet vårt. Områder man hittil har trodd var trygge, der utbyggingen av både boliger og infrastruktur har foregått uten å ta høyde for stormflo, vil sannsynligvis vise seg ikke å være trygge lengre.

Scenario i 2090

Du trenger verken være geograf eller meteorolog for å skjønne hvorfor Norge er spesielt utsatt for denne typen værfenomen. Hele 75 prosent av befolkningen vår lever i kystnære strøk, fordelt på 280 kommuner med kystlinje.

Tar vi for oss en tilfeldig kystkommune i kartverkets tjeneste, for eksempel Karmøy i Rogaland, settes havstigningen til 79 centimeter innen 2090. Under en såkalt 200-års stormflo (en begivenhet som gjennomsnittlig inntreffer hvert andre århundre) vil dette med 2090-havnivå innebære at 5,5 kvadratkilometer blir oversvømt, og dermed hele 2350 bygninger og 15,2 kilometer med vei.

Inntrer en 200-års stormflo på Karmøy i dag, vil «bare» 3,4 kvadratkilometer areal, 1749 bygninger og 5,6 kilometer vei bli rammet.

Fra vest til øst

Ser vi på Hvaler i Østfold, er havstigningen betydelig lavere, med 53 cm de neste 70 årene.

– I Norge har vi det som heter landheving, forklarer Breili. – Da isen som lå over landet vårt for 10.000 år siden trakk seg tilbake, kunne jordskorpa rette seg ut og sakte heves tilbake til sitt opprinnelige nivå. Dette pågår fortsatt, noen steder mer enn andre, noe som gjør at vi får en variasjon i havstigningen. Den største endringen i havnivået er forventet å finne sted sør og vest i landet, da landhevingen er minst her.

Stavanger på pallen

Noen landsdeler står med andre ord i fare for å bli hardere rammet av havstigningen enn andre. Men i hvilken grad er kommunene forberedt på klimaendringene? I en nylig publisert spørreundersøkelse, finansiert av forsikringsselskapet If og gjennomført av CICERO (Senter for klimaforskning), ble 422 kommuner spurt om alt fra identifisering og risikovurdering av sårbare sektorer til planlegging og gjennomføring av tiltak. Senteret mottok svar fra cirka en firedel av kommunene, forteller seniorforsker Marit Klemetsen.

– Vi skulle gjerne hørt fra alle, men disse 99 utgjør forhåpentligvis til sammen et nokså representativt utvalg av norske kommuner, med en bred variasjon mellom kyst og innland, befolkningstetthet og geografi.

Undersøkelsen rangerer kommunenes klimatiltak etter et scoringssystem, fra 1 til 33 poeng, der Stavanger kom best ut med 31 totalt. Andre gjorde det langt fra like godt.

– Undersøkelsen viser at 9 av 10 kommuner har påbegynt klimatilpasningsarbeidet, men mange har kommet kort, sier Klemetsen. – 4 av 10 oppnår mindre enn en tredel av poengene i undersøkelsen. Kommunene er relativt gode på organisering, gjennomføring og evaluering, men er kommet kortere på å identifisere sårbare sektorer og områder i kommunen, og hvilke ekstremværformer de er utsatt for.

Kan skje langt oftere

Stormflo hører i høyeste grad inn under varianter av ekstremvær de kystnære kommunene vil måtte planlegge for.

– Det er mye som tyder på at antall stormfloer vil øke som et resultat av havstigningen sier Klemetsen.

Klemetsen refererer til en 2015-studie fra Norsk Klimaservicesenter (KSS), som viser at Stavanger og Bergen kan belage seg på langt flere stormfloer de neste 80 årene. En stormflo som i dag inntreffer i snitt en gang hvert 200. år, kan ifølge studien komme til å ramme byene hele 40 ganger i løpet av vårt århundre alene. I Stavanger ble det derfor nylig foreslått å bygge en 32 km lang mur i havet for å motvirke effekten av havstigning og stormflo. Prislappen er foreløpig satt til 900 millioner kroner, men kan ifølge Analyseselskapet COWI spare kommunen for så mye som 7 milliarder kroner på sikt dersom klimagassutslippene fortsetter.

De færreste kommuner forebygger på denne måten.

– Undersøkelsen vår avslører at flere kommuner først tar grep når de rammes, heller enn å arbeide forebyggende. Det er bra at opplevelsen av ekstremvær kan inspirere til handling, men det er enda bedre å kunne motarbeide skadevirkningene før de skjer, avslutter hun.

Dette er stormflo

– Endringer i lufttrykk og vind kan endre vannstanden betraktelig. Det er dette som skjer når det blir stormflo: Lavt lufttrykk fører til høy vannstand. Et kraftig lavtrykk på 960 hPa vil føre til at vannet stiger cirka 50 centimeter.

– Ekstra høy vannstand får vi når en stormflo faller sammen med såkalt høyt astronomisk tidevann. Tidevannsforskjellene varierer med månesyklusen.

– For å se hvordan ditt område ligger an ettersom havnivået stiger, søk på kartverkets tjeneste: www.kartverket.no/en/sehavniva/visualize-sea-level/

Kilde: Kartverket