Annonse
Annonse
TETTBYGD: På de mest populære fjelldestinasjonene bygges moderne hytter tett i tett, som her på Beitostølen. Mange av stedene har blitt små landsbyer med restauranter, barer og butikker. Foto: Sigmund Krøvel-Velle / NTB scanpix
TETTBYGD: På de mest populære fjelldestinasjonene bygges moderne hytter tett i tett, som her på Beitostølen. Mange av stedene har blitt små landsbyer med restauranter, barer og butikker. Foto: Sigmund Krøvel-Velle / NTB scanpix

Norske hytter vokser i både antall, standard og størrelse. Bare i fjor ble over en halv million nye hyttekvadratmeter bygget. Hva betyr det for natur og klima?

Det nærmer seg en ny vintersesong i fjellet. Og stadig flere nordmenn kan nyte norsk natur i egen hytte – med innlagt strøm, vann, oppvaskmaskin og varmekabler i gulvet. For 35 år siden ble det ifølge SSB bygget 1600 hytter med et gjennomsnittsareal på 62 m². I fjor ble det bygget 6159 nye hytter, med et snittareal på 96 m². Antallet fritidsboliger i Norge nærmer seg nå en halv million.

– Dagens hytter ligner stadig mer på vanlige boliger både i standard og størrelse. Den moderne hyttekulturen representerer derfor på mange måter et dobbelt forbruk av boliger, sier forsker ved Østlandsforskning/Høgskolen i Innlandet, Tor Arnesen.

En doktorgrad fra NMBU i fjor konkluderte med at det norske hyttemarkedet ikke er bærekraftig - hytteutbyggingen blir i for stor grad styrt av private utbyggere med kommersielle interesser. I mer enn hver tiende kommune er det nå flere hytter enn boliger, ifølge SSB.

Bygger ned beite

En hytte har miljøkostnader knyttet til både arealbruk, bygging, oppussing, energibruk og transport. At utmark bygges ned, skaper de sterkeste konfliktene.

- I Norge foregår hyttebyggingen i fjellet i utmark, ofte i områder hvor det allerede kan være skogsdrift, beiterettigheter og særlige hensyn til dyre- og planteliv, sier Arnesen.

Han påpeker at hyttebyggingen kan skape interessekonflikter med andre brukere av utmarka. Særlig ser man konflikter der det er utmarksbeite i eller nær fritidsboligområdene. Men også villreinen påvirkes av hytteutbyggingen. 13 prosent av hyttene i Norge ligger like ved eller i beiteområdene for villrein.

– Villreinen kan få sin ferdsel og sitt trekkmønster forstyrret av menneskelig aktivitet, påpeker Arnesen.

Tettbodd til fjells

Ikke alle liker synet av de stadig større hyttebyene på de mest populære fjelldestinasjonene, men Arnesen mener dette tross alt er mer skånsomt for miljøet enn å bygge spredt.

– Hvis det skal bygges like mye som nå, er det viktig at det bygges på en så arealeffektiv måte som mulig, og at man har kontroll på utslippene, sier han.

I dag bygges nye hytter så å si utelukkende i felt. Stadig flere av feltene samles dessuten i større fritidsbyggområder.

De aller fleste nye hytter har tilknytning til vann, avløp og strømnett, og har dermed høyere energiforbruk enn de tradisjonelle hyttene uten strøm og vann. Samtidig påpeker Arnesen at det ikke nødvendigvis er mest miljøvennlig med en hytte med lav standard.

– Det er et paradoks her: Hytter med høy standard brukes nemlig mer enn hytter med lav standard. Man kan jo spørre seg om det er miljøvennlig å bygge en hytte som brukes lite? sier han.

Kjøreturen til og fra hytta bidrar også til utslipp. Ifølge Transportøkonomisk institutt besøker nordmenn hytta i gjennomsnitt 19 ganger i året, og 97 prosent tar turen i bil.

– Det er ofte dårlig kollektivtilbud til hytteområdene, så hvis hytta besøkes hyppig, betyr det jo en del bilkjøring, påpeker Arnesen.

Enkelt hytteliv

Forsker ved Vestlandsforsking, Carlo Aall, mener hyttelivet kan forsvares så lenge det er av den enkle sorten.

– Mitt råd er at hvis du vil ha en hytte, så hold på den lave standarden. Det gjør deg mer bevisst på hvordan vi i fremtiden kan leve mer bærekraftig. Du lærer for eksempel at det går an å ta på seg en ekstra genser i stedet for å skru opp temperaturen, sier han.

Aall mener den enkle hytta er god trening i «slow living».

– Folk vil ha det lettvint på hytta for å kunne bruke minst mulig tid på det praktiske og mest mulig tid med familien. Jeg tror det er bedre å hogge ved og bære vann sammen med familien, og finne gledene ved det, sier han. Han er kritisk til den tette utbyggingen av hytter i felt.

– Det tar fort av, med brede helårsveier, vann og kloakk – og plutselig har du et boligfelt langt til fjells, sier han.

Varmere og våtere på hytta

Klimaendringene vil også påvirke hyttelivet vårt. Vestlandsforsking peker på fire sentrale utfordringer for norske hytteområder:

  • Redusert snømengde: Skisesongen vil bli kortere, særlig i lavereliggende strøk.
  • Økt råtefare: Høyere temperatur kombinert med mer nedbør øker faren for råte.
  • Gjengroing: Både klimaendringer og mindre beiting fører til gjengroing og at skoggrensa kryper oppover.
  • Ødelagte veier: Mer ekstremvær kan gi mer skader på veinettet, og særlig utsatt er mindre veier uten fast dekke.

(Kilde: Rapporten «Klimasårbarheit i hyttenæringa i Oppland»)

Dropper kildesortering

Selv om vi drar på hytta for å oppleve natur og frisk luft, er vi ikke nødvendigvis særlig miljøbevisste når vi er der. Ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov for Grønt Punkt Norge i fjor, dropper nemlig over én av tre kildesortering når de er på hytta, og kaster alt i samme pose. Dette skjer på tross av at stadig flere kommuner har ordninger for kildesortering også av hytteavfallet.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse

Stellar Festival Stellar Festival

Annonse

Flere tema-artikler

  • Alle
  • Bil Og Motor
  • Bolig Og Fritid
  • Livsstil Og Fritid
  • Mat Og Drikke
  • Reise
  • Teknologi Og Vitenskap
vis flere vis alle
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte