Vil du ha en fjelltur med historisk sus, kan du legge opp løypa etter reiseskildringene til pionerer som Nansen og Amundsen.
– Jeg har alltid vært fascinert av pionerene i den norske fjellheimen. Å gå i deres spor gir en ekstra dimensjon til turopplevelsen, forteller Per Roger Lauritzen. Han har tilbakelagt utallige turer i norsk natur og skrevet mange titalls turbøker. Nå er han aktuell med boka «Omveier» der han blant annet beskriver turer i fotsporene til pionerer som Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, Carl von Linné og Christen Smith.
Vil du prøve deg i skisporene til Fridtjof Nansen, kan du for eksempel ta turen til Norefjell, et turområde som i dag er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Fridtjof Nansen og kona Eva gikk over Norefjell nyttårsaften i 1890, en tur han senere skildret i en av sine bøker.
Over Høgevarde
Over hundre år senere gikk Lauritzen samme rute.
– Vi vet ikke nøyaktig hvor ekteparet Nansen gikk, men de startet på gården Olberg, like ved dagens Noresund. Målet var Høgevarde, toppen man den gang trodde var Norefjells høyeste punkt, forteller han.
Det ble en strabasiøs ferd for ekteparet Nansen, i bratt terreng på hålkeføre og skare. Nansen beskriver det slik: «Til slut var det umulig at ha skierne paa længer; det blev saa brat, at vi maatte tage dem af og bære dem, men op maatte vi jo; en kan da ikke vende på halvveien, selv om det er aldrig saa meget haalkeføre og skare.» Først i femtiden nådde de toppen. Da var det allerede begynt å bli mørkt.
– I dag ligger det en flott ny turisthytte på Høgevarde, i tillegg til en eldre hytte som ble bygget bare noen år etter at Nansen besøkte toppen. Men i 1890 var det ingenting der, og ekteparet Nansen måtte spise nista si sittende i snøen, forteller Lauritzen. Turen ned til Eggedal på andre siden av fjellet ble heller ikke enkel, noen steder var det så bratt at de måtte skli på rumpa, og i mørket holdt de på å skli utfor flere stup.
– Det ble midnatt før ekteparet endelig kom fram til en gård. Eva var så sliten at hun sank ned på en stol og sovnet, forteller han.
Farefullt på Hardangervidda
Lauritzen forteller at han er imponert over rutene mange av pionerene gikk, under helt andre forutsetninger enn i dag.
– Den gang var det ikke merkede ruter, de hadde dårligere utstyr, og de gikk uten skikkelige kart. Likevel tilbakela de distanser som de færreste klarer i dag, sier han.
Enkelte av turene gikk med livet som innsats. En skitur over Hardangervidda, fra Mogen i Rauland til Garen i Eidfjord, var nær ved å bli Roald Amundsens siste.
– Amundsen forsøkte flere ganger å bli den første til å krysse Hardangervidda fra sør til nord. Den andre gangen gikk det riktig ille, forteller Lauritzen.
Den første turen gikk i 1893, og ble avbrutt på grunn av krevende værforhold. I 1896 forsøkte Amundsen seg igjen, med følge av sin bror Leon. Mye gikk galt på denne turen: Været var dårlig, de fikk forfrysninger, kartet gikk i oppløsning i den våte snøen, og de mistet sekkene sine. En av nettene frøs Amundsen fast i en kokong av is. Han hadde gravd seg ned i det dårlige været, og snøen rundt ham ble fuktig.
– I løpet av natta ble det kaldere, og da Amundsen våknet, hadde han rett og slett frosset helt fast, forteller Lauritzen.
Heldigvis oppdaget broren litt av soveposen som stakk opp av snøen, og fikk gravd ham ut.
– Amundsens skildring av denne turen er en fantastisk beskrivelse av hvor tøffe forholdene kan være i norske fjell. Amundsen skriver selv at turen ga vel så krevende utfordringer som dem han senere møtte i polare strøk, påpeker han.
Så vidt Lauritzen vet har ingen senere gått brødrene Amundsens tur helt fra Krøderen og til Garen i Eidfjord via Mogen. Vil du ha en enklere tur i Amundsens fotspor, foreslår Lauritzen i sin bok å ta en skitur fra Krøderen, over fjellet til Sigdal, videre over til Numedal og så til Tinn. Derfra går du til Mogen i nordenden av Møsvatn. Da har du gått samme vei som Roald Amundsen gikk for å starte på sin tur over Hardangervidda i 1893.
Linné i Femundsmarka
Foretrekker du turer sommerstid, foreslår Lauritzen å gå i den kjente botanikeren Carl von Linnés fotspor i Femundsmarka.
– I 1734 ble Carl von Linné sendt ut på oppdrag fra svenske myndigheter for å kartlegge Femundsmarka. På den tiden gikk svenskegrensa delvis langs Femunden, så det var naturlig for svenskene å undersøke dette området grundigere, forteller Lauritzen.
Det svenske følget brukte 17 dager på vandringen fra de gamle norske bygdene Idre og Särna til dagens riksgrense ved Grövelsjøen.
– I dag er deler av denne ruta merket som DNT-rute, og det er informasjon om Carl von Linné underveis, forteller Lauritzen. Han er tilhenger av å lese seg opp på forhånd på slike turer. – Det er artig å sammenligne hvordan Linné beskrev ruta og hvordan naturen ser ut i dag, nærmere 300 år senere, sier han.
Med til historien hører imidlertid at Carl von Linné ikke var særlig imponert over det han så.
– Linné var sannsynligvis medvirkende årsak til at svenskene ikke sto hardt på for å beholde sin del av Femundsmarka da de forhandlet med nordmennene om grensejusteringene, sier han.
Historiske DNT-ruter
Også i Den Norske Turistforening har man sett verdien av historiske vandreruter. I 2015 startet Turistforeningen i samarbeid med Riksantikvaren å merke gamle ferdselsruter. Turene skal gi flotte naturopplevelser i kombinasjon med kunnskap om vår kulturarv. Hittil er det åpnet elleve slike ruter. Prosjektleder i Turistforeningen, Louise Brunborg-Næss, forteller at det særlig er to ruter som er aktuelle dersom du vil gå i fjellpionerenes fotspor:
– På Historisk vandrerute Jotunheimen følger du noen av de første T-merkede stiene. Her lærer du blant annet om Aasmund Olavsson Vinje, som var en ivrig friluftsmann, forteller hun.
Vinje reiste den første hytta på Eidsbugarden, som senere ble turisthytte, og var den første som tok i bruk navnet Jotunheimen. Denne ruta representerer også norske kunstnere som Ibsen og Grieg, som bidro til å skape interesse for den norske fjellheimen hos et bredere publikum.
Brunborg-Næss foreslår også turistvegen over Folgefonna.
– Denne fotturen følger i sporene til noen av de første masseturistene i Norge, forteller hun.
Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden, hvor turistene fra midten av 1800-tallet kom med store cruisebåter. Turen går så over Folgefonna og ned igjen til Sørfjorden.
Neste år åpner tre nye historiske vandreruter.
– Målet vårt er minst en historiske vandrerute i hvert fylke, forteller hun.
Historiske vandreruter
Siden 2015 har DNT åpnet elleve Historiske vandreruter. Historiske vandreruter er turruter som går langs gamle ferdselsveier. De skal gi både kunnskap og fine friluftsopplevelser.
- Jacobineruta: Til lands og vanns med fergekvinnen Jacobine.
- Finnskogrunden: Mellom finnetorp og husmannsplasser rundt innsjøen Møkeren.
- Flyktningruta: Følg motstandskampens stier gjennom Østmarka til Sverige.
- Stølsruta i Valdres: Familievennlig rute i levende stølslandskap.
- Historisk vandrerute Jotunheimen: Starten på den norske fjelleventyret – DNTs jubileumsrute.
- Brudleruta: Unike steinsettinger langs en gammel kirkevei i Sirdal.
- Ferdselsveien over Kamperhamrane: En av de eldste ferdselsveiene mellom øst og vest.
- Turistvegen over Folgefonna: I sporene etter rike europeiske turister over breen.
- Aurlandsdalen: Møtet mellom Østlandet og Vestlandet, natur og kultur, industri og stølsliv.
- Telegrafruta: Oppdag sporene etter den nedlagte Telegrafruta over Saltfjellet.
- Historisk vandrerute Reisadalen: Tre folkeslag, ett kulturlandskap. Og storslått natur.
