Retrointeriører med inspirasjon fra tidligere tiår er populært. Her får du bakgrunnen for å skape en perfekt gjenbruksmiks.

De siste 50 årene har velstanden i Norge økt jevnt og trutt. Vi er dessuten et folk som liker oss godt i vår egen stue. Der søreuropeere trekker ut til gater, torg og restauranter, inviterer vi i større grad hjem. Disse to faktorene, god økonomi og hjemmekjærhet, har bidradd til at norske forbrukere hvert år bruker mange titalls milliarder kroner på interiøret.

Samtidig har vi blitt mer bevisste på gjenbruk, og hva passer vel da bedre enn å se bakover for å finne interiørinspirasjon? 50- og 60-tallet har stått sterkt en stund, men også i stilen fra 1970-tallet og framover er det mye å hente.

– De rustrøde, sennepsgule, brente og brune fargene er tilbake. Bare å se på malingsprodusentenes fargekart. Men man bruker dem gjerne litt annerledes nå enn på 70-tallet. Interiøret skal jo ikke gi museumsfølelse heller, sier Camilla Harbu Bielecki, daglig leder for vintagebutikken og instagramkontoen Tidstypisk.

– Furu er også hot igjen, sier Bielecki, som merker stor etterspørsel etter furumøbler som Futurum fra Rastad & Relling og Biri-serien fra Bruksbo. Men det er ikke slik at alt i furu finner nåde hos de trendbevisste.

– De lutede furumøblene fra 80- og 90-tallet, med litt mer dill og utskjæringer, har ikke helt fått renessanse. Designet må være enkelt og klassisk, sier Bielecki.

1970-tallet

Fargene og furua på 70-tallet var på mange måter en etterdønning av 60-tallets flower power-bevegelse.

– Flower-power-folkene fra 60-tallet ble voksne, og fargene dreide mot naturfarger som brunt, oransje, beige og grønn. Det var mye tre i møblene, og de var gjerne ganske spinkle, sier Kine Angelo, universitetslektor på Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU.

Fargegleden kommer også til syne i språket på 70-tallet: Det vi i dag kaller hvitevarer, het den gang brunevarer og ble levert sterke farger. Veggene kunne være kledd i tapet som nærmest var tredimensjonal.

Furua brakte naturen inn i hjemmene, men selve materialet var ikke nytt.

– Furu har egentlig alltid vært en del av norske interiører, men før 70-tallet var den gjerne malt. På 70-tallet inngikk treverket i den «naturlige» trenden, sier Angelo.

1980-tallet

Stresslesstolen til Ekornes ble lansert på 70-tallet, men ble allemannseie tiåret etter.

– Møblene vokste fra det smale til det brede, sier Angelo.

Sofaene kunne ha armlener som var en halvmeter brede, og de var gjerne trukket i skinn. Stua ble komplett med en Stressless med tilhørende fotskammel.

– Fargene bevegde seg fra jordtoner til det mer rene. På 80-tallet fikk vi også en motreaksjon på veggene. Nå skulle det være rene flater og rene farger, for eksempel i blå- eller grønntoner.

Angelo mener det toppet seg for furu på 80-tallet.

– Da var det mange som hadde umalt furu på tak, vegger og gulv – eller eventuelt sammen med «bondefargene» gult, rødt og blått.

Hun trekker også fram den såkalte Memphis-stilen som kjernen av 80-tallet. Det var en designretning som tok i bruk farger og geometriske former.

– Det ble ofte ganske rart. Med stoler som var mer geometri enn møbel.

1990-tallet

– Memphis stilen ble trukket videre inn i 90-tallet, og fikk et påfyll av stål og glass, forteller Angelo.

Pastellfargene fra 80-tallet erstattes av sterkere farger, som rødt eller gult, og nå var tiden omsider inne for at furu skulle gå på en smell.

– Da trenden på sent 90-tall og tidlig 2000-tall beveget seg mot grått og hvitt, ble furu ansett som paria ettersom tresorten er veldig gul, noe man syntes var lite heldig mot de sarte hvitfargene og nøytrale gråfargene.

Et populært virkemiddel på 90-tallet var svampen, som ble brukt for å skape struktur i veggmalingen.

– Slike gjør-det-selv-trender har gjerne noen fellestrekk: De er relativt billige, har lav kompetanseterskel og gjør mye ut av seg. En umiddelbar, men kortsiktig gevinst. For disse trendene dør ut like fort som de kommer, når nyhetsverdien går over.

Angelo sier alle epoker har slike trender. Maleteknikken lasering var stort på 90- og 2000-tallet, da alt skulle være «shabby chic». Andre eksempler er tapetsering på 70-tallet, for å få inn aktuelle mønstre og farger, og fondveggen på 90-tallet – altså det å male eller tapetsere én vegg annerledes enn de andre tre.

2000-tallet

– Så ble det grått og hvitt, i tillegg til shabby-chic stilen. Det som er litt spesielt, er at det har holdt i nesten 20 år, sier Angelo.

Siste nytt er at vi beveger oss mot jordfarger igjen, litt som det var på 1940-tallet. Underveis har noen dristet seg innom det mørke, med nærmest svarte vegger, noe som ifølge Angelo allerede er ute.

– På fargekartene ser vi nå at farger er på vei tilbake. Vi kan kalle det kulørt, men ikke full kulør.

Uansett hvilke tiår man lar seg inspirere av, mener Camilla Harbu Bielecki at trikset for et godt interiør er å mikse gjenstander fra ulike perioder:

– Poenget er jo ikke å ha det akkurat slik det var på 70-, 80- eller 90-tallet, men heller kombinere det man liker med mer moderne ting, for et mer oppdatert uttrykk og en personlig stil.

Hjem, kjære hjem

I 2018 pusset nordmenn opp for drøyt 81 milliarder kroner, ifølge tall fra Prognosesenteret. I tallene ligger det 60 prosent «nødvendig vedlikehold», mens store deler av de resterende kronene brukes på det som kalles «lystbetont oppussing av den kosmetiske sorten».

I Prognosesenterets statistikk, som går tilbake til 1984, kommer det fram at det i 1984 ble brukt nær 69 milliarder kroner (i 2018-kroner). Beløpet brukt på oppussing gikk noe ned etter finanskrisen i 1987, men har så steget jevnt og trutt fram til i dag.

– Dette er nok veldig kulturelt, sier Kine Angelo, universitetslektor på Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU.

Hun mener vi nordmenn har dannet oss en kultur, støttet av vårt klima, der vi spiser hjemme og holder oss hjemme.

– Vi bruker pengene våre hjemme, ikke ute.

Lenger sør i Europa er det mer vanlig at man spiser hyppig ute.

– Det er jo ikke slik at de har mer penger enn oss, men de prioriterer det å gå ut framfor å fikse på hjemmet. Hos oss ber vi folk hjem, og i den sammenhengen vil vi gjerne vise fram hjemme vårt.

Angelo sammenligner det med at folk ønsker å vise fram bilder fra ferien: Vi vil vise at vi har det bra, at vi har fått det til, og at vi har penger.

– Men jeg tror det er en endring på gang. Elevene jeg har, arkitektstudentene, virker mye mer interessert i vise fram noe annet. Her er det mer friluftsklær, de legger penger i telt, i elsykkel, i reiser, eventuelt hytte.

Angelo mener det ser ut til at de yngre i dag er mindre interessert i bruke hjemmet for å vise seg fram, og at de heller pusser opp selv enn å bruke store summer på å få andre til renovere boligen.