1910: Rovmorderen Johan Alfred Ander ble den siste til å henrettes i Sverige. Ander hadde forsøkt seg som både kelner, krovert og trikkefører før han fra århundreskiftet begynte å livnære seg som småkriminell. 5. januar 1910 ranet han et vekslingskontor i Stockholm. Under ranet, som innbrakte ham drøyt 5000 kroner, slo han den kvinnelige kassereren i hjel med et lodd. Politiet pågrep morderen etter tips fra personalet på Anders hotell, som hadde lagt merke til at han oppførte seg påfallende. Johan Ander ble, som den eneste i svensk historie, henrettet med giljotin. Det var da gått nesten ti år siden forrige gang en dødsdom var blitt fullbyrdet på svensk jord. I 1921 ble dødsstraffen for borgerlige forbrytelser formelt avskaffet i Sverige.
1951: En brann i en trebygning på Holmen i København fikk katastrofale følger. Den brennende bygningen rommet et av mineverkstedene til den danske marinen, som hadde base på Holmen. Ved ankomst hadde Københavns brannvesen feilaktig fått opplyst at det ikke fantes sprenglegemer i bygningen. Mannskapene var derfor uvitende om at 11 miner, som var brakt inn til ettersyn, lå lagret i et av bygningens rom. Da brannen nådde minene klokken 22.53, utløste det en eksplosjon som rystet store deler av København og kunne høres langt inn i Sør-Sverige. Eksplosjonen blåste inn tusener av vindusruter på Holmen og i indre by. 16 personer omkom i katastrofen, 14 av dem brannfolk. Årsaken til brannen er aldri klarlagt.
1956: Stortinget opphevet grunnlovsparagrafen som forbød jesuitter adgang til riket. Bestemmelsen fra 1814 sto opprinnelig i samme passus som forbudene mot jøder og munkeordener. Men selv etter at den såkalte jødeparagrafen var blitt opphevet i 1851, og forbudet mot munkeordener ble fjernet i 1897, var jesuittparagrafen blitt værende i loven. Et forslag om å fjerne den ble fremmet i 1925, men forslaget møtte bred motstand fra kirkelige miljøer, og ble til sist nedstemt i stortingssalen. Også i 1956 var spørsmålet omstridt. Høyres C.J. Hambro uttalte at han så «med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken». Stortinget vedtok likevel å oppheve jesuittparagrafen med 111 mot 31 stemmer. Blant dem som stemte imot, var alle de 14 representantene fra Kristelig Folkeparti.
(©NTB)
