1896: Giacomo Puccinis opera «La Bohème» hadde urpremiere i Torino. Historien om den fattige syersken Mimi og hennes kunstnervenner i Paris’ Latinerkvarter i 1830-årene var basert på en roman av franskmannen Henri Murger. En ung Arturo Toscanini, som senere skulle få ry som en av sin tids mest legendariske dirigenter, svingte taktstokken under premieren. Puccinis opera fikk fra første stund en noe blandet respons fra kritikerne – så sent som i 1951 skrev den britiske komponisten Benjamin Britten at musikkens «simpelhet og tomhet» gjorde ham kvalm. Likevel slo den svært godt an blant publikum, først i Italia, og i løpet av få år over hele Europa. Med sine berømte arier er «La Bohème» i dag en av de mest spilte operaene i verden. Den regnes også som et av Puccinis fremste verker.
1942: «1. februar 1942 større enn 17. mai 1814 – større enn 7. juni 1905,» lød overskriften i NS-kontrollerte Aftenposten. Anledningen var den såkalte Statsakten, som markerte at tyskernes kommissariske okkupasjonsstyre ble avløst av NS’ nasjonale regjering med Vidkun Quisling som regjeringssjef. Begivenheten ble feiret med en høytidelig seremoni på Akershus slott og fakkeltog på Karl Johan. «Aldri har Oslo opplevd maken,» het det i Filmavisens reportasje fra hovedstadsgatene, der «tusener på tusener» hyllet NS’ fører under balkongen på Grand hotell med «ustanselige heil og sæl-rop som ingen ende ville ta». I praksis ble Quislings NS-regjering en marionettregjering for den tyske okkupasjonsmakten. Tyskland opprettholdt sin militære okkupasjon av Norge, og tilsynsforvaltningen under Reichskommissar Terboven besto.
1947: Henry Rinnan ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim. Under 2. verdenskrig hadde Rinnan ledet det såkalte Sonderabteilung Lola, også kalt Rinnan-banden, en avdeling under det tyske sikkerhetspolitiet i Trondheim. Banden skaffet informasjon om den norske motstandsbevegelsen ved å infiltrere motstandsceller, for deretter å angi eller selv arrestere medlemmene. Henry Rinnan er gått inn i historien som en av de mest skremmende skikkelsene fra okkupasjonstidens Norge. Ifølge tiltalen engasjerte han seg personlig i mishandling og tortur av arrestanter, og under rettssaken karakteriserte de psykiatrisk sakkyndige ham som «listig, brutal, hensynsløs og ærgjerrig». Store norske leksikon oppgir at så mange som 1000 norske motstandsfolk ble fengslet som følge av Rinnan-bandens virksomhet. Flere hundre av dem ble torturert og minst 80 drept. Rinnan selv ble dømt for 13 mord.
(©NTB)
