1960: Etiopieren Abebe Bikila vant maratonøvelsen under de olympiske sommerlekene i Roma, etter å ha løpt den 42 kilometer lange distansen barbeint. Den skoløse løperen satte også ny verdensrekord (2 timer, 15 minutter og 16,2 sekunder) og ble den første østafrikaneren til å vinne en olympisk gullmedalje. Bikila hadde kjøpt seg et par løpesko før lekene, men bestemte seg for å løpe uten da han fant at skoene ga ham blemmer på føttene. Under sommerlekene i Tokyo fire år senere forsvarte han tittelen, denne gangen med sko. Bikila er en av tre personer i historien som har vunnet den olympiske maratonøvelsen to ganger. De andre to er østtyskeren Waldemar Cierpinski (1976 og 1980) og kenyaneren Eliud Kipchoge (2016 og 2020).
1977: Den drapsdømte fransktunisieren Hamida Djandoubi ble den siste i historien til å henrettes med giljotin i Frankrike. Instrumentet var introdusert i 1792, da en ny paragraf i den franske straffeloven stilte krav om at «enhver dødsdømt skal få sitt hode kappet av». Under den pågående revolusjonen ble giljotinen tatt flittig i bruk. Både kong Ludvig VI, dronning Marie Antoinette og revolusjonslederne Georges Danton og Maximilien Robespierre var blant dem som tidlig mistet hodet under giljotinens blad. Siden beholdt apparatet statusen som Frankrikes offisielle henrettelsesmetode inntil 1981, da dødsstraffen ble avskaffet i landet. Også i Tyskland, Sveits, Belgia, Hellas og Sverige har giljotinen vært i bruk. Giljotineringen av Hamida Djandoubi i 1977 ble imidlertid ikke bare den siste i Frankrike, men i hele den vestlige verden.
2003: Sveriges utenriksminister Anna Lindh ble knivstukket av en overfallsmann i varehuset NK i Stockholm sentrum. Hun døde av skadene på Karolinska sjukhuset påfølgende natt. Lindh hadde gått til varehuset sammen med en venninne etter arbeidsdagens slutt i utenriksdepartementet. Hun hadde på det tidspunktet ingen livvakt, ettersom det svenske sikkerhetspolitiet ikke vurderte hennes person som truet. To uker senere ble den 24-årige svenskserberen Mijailo Mijailović pågrepet og siktet for drapet. Mijailović nektet først for enhver befatning med saken, men tilsto i januar 2004 at det var han som var gjerningsmannen. Han hevdet at han på drapsdagen hadde hørt stemmer i hodet etter flere døgn uten søvn og at drapet var en impulshandling. I desember samme år ble han dømt til fengsel på livstid.
(©NTB)
