1905: 74 mennesker mistet livet i en rasulykke i Loen i Nordfjord. Katastrofen inntraff da en berghammer på ca. en million kubikkmeter løsnet fra Ramnefjellet og styrtet ned i Lovatnet. 31 år tidligere hadde det gått et annet stort ras på samme sted, som tok 61 menneskeliv. Den gangen hadde geologer konkludert med at det neppe var fare for flere store ras i området. Det nye raset var så kolossalt at flodbølgen i Lovatnet nådde 74 meters høyde, og bygda Bødal ble helt utslettet. Raset knuste også monumentet som var blitt reist over den forrige ulykken i 1905. 41 av de omkomne ble aldri funnet. Ifølge Store norske leksikon valgte de få fastboende som overlevde katastrofen å flytte. Da det gikk et nytt skred i Lovatnet i 1950, var stedet folketomt.
1993: Oslo-avtalen ble undertegnet i Washington. Avtalen var ansett som et midlertidig gjennombrudd i meklingen mellom Israel og PLO, ikke minst fordi den innebar at de involverte anerkjente hverandre som forhandlingspartnere. Forut for avtalen hadde det foregått hemmelige forhandlinger i Oslo under ledelse av Norges daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst og hans team. USAs utenriksminister Warren Christopher og hans russiske kollega, Andrei Kozyrev, undertegnet avtalen sammen med representantene for Israel og PLO. Overenskomsten i Oslo var foranledningen til at Shimon Peres, Yitzhak Rabin og Yasser Arafat ble tildelt Nobels fredspris året etter. Likevel var avtalen omstridt fra første stund. Opptrappingen av konflikten i Midtøsten de siste tiårene har ført til at Oslo-avtalen i praksis er blitt satt til side.
2001: Jaroslav Drobný døde i London. Han er den eneste personen i historien som har vunnet både Wimbledon-turneringen i tennis og verdensmesterskapet i ishockey. Drobný spilte på det tsjekkoslovakiske ishockeylandslaget fra 1938 til 1949. Han scoret 15 mål under VM i Praha i 1947, da Tsjekkoslovakia vant sitt første VM-gull. Året etter fikk Drobný også med seg et OL-sølv fra vinterlekene i St. Moritz. Parallelt med hockeykarrieren pleide han en ytterst fremgangsrik karriere som tennisspiller. Han vant French Open i 1951 og 1952 og var finalist i Wimbledon-turneringen i 1949 og 1951. I 1954 kunne han endelig heve Wimbledon-trofeet, etter å ha slått australieren Ken Rosewall i finalen. Jaroslav Drobný hoppet av fra Tsjekkoslovakia i 1949. Han var britisk statsborger fra 1959.
(©NTB)
