1321: Den italienske dikteren Dante Alighieri døde i Ravenna. Dantes navn er udødeliggjort gjennom det episke visjonsdiktet «Den guddommelige komedie», som han skrev på i de siste 14 årene av sitt liv. Det tredelte verket arter seg som en vandring gjennom henholdsvis helvete, skjærsilden og paradiset, og en utbredt tolkningstradisjon har gått ut på at handlingen er en allegori over menneskesjelens vei til Gud. «Den guddommelige komedie» regnes som et av de mest betydningsfulle verkene i verdenslitteraturen. Diktverket har inspirert utallige kunstnere, og ikke minst Dantes reise gjennom helvetes ni sirkler har vist seg å appellere til ettertidens fantasi. Den franske illustratøren, maleren og billedhoggeren Gustave Doré er blant dem som har laget detaljerte skildringer av helvetesferden.
1891: Wolverhampton-spilleren Billy Heath satte inn det første straffesparket i den engelske fotballigaens historie. Begivenheten fant sted på Molineux Stadium i en kamp mot Accrington FC. Inntil frispark ble introdusert i 1872, fantes det ikke definerte bestemmelser for hvordan regelbrudd i fotball skulle kompenseres. I 1891 foreslo den irske linfabrikanten og målvakten William McCrum straffesparket som en passende reaksjon mot større forseelser begått nær eget mål. I begynnelsen kunne sparket tas fra et hvilket som helst punkt langs en linje som var trukket 12 yards (11 meter) fra målet, og målvakten kunne bevege seg opptil fem og en halv meter fra målstreken. Straffefeltet («sekstenmeteren») og straffemerket ble innført i 1902. Siden 1905 har målvakten måttet holde seg på målstreken når straffesparket tas.
1911: «Begrav meg der jeg ble myrdet,» skrev den forutseende statsmannen Pjotr Stolypin i sitt testamente. Stolypin var blitt innsatt som statsminister i Russland av tsar Nikolaj II i 1906, og allerede det samme året hadde revolusjonære aktivister forsøkt å ta livet av ham i et bombeattentat. 14. september 1911 var Stolypin i Kyiv-operaen for å se en fremføring av «Tsar Saltan» av komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov. Da livvakten hans gikk ut for å røyke i pausen mellom to akter, brøytet en attentatmann seg fram til ham og løsnet to pistolskudd. Pjotr Stolypin døde tre dager senere av skadene. I overensstemmelse med sitt eget ønske ble han gravlagt i Kyiv.
(©NTB)
