1757: Tjeneren Robert-François Damiens begikk drapsforsøk på kong Ludvig XV ved å stikke ham med en pennekniv. Kongen kom fra attentatet med mindre skader. Langt verre gikk det med attentatmannen, som ble den siste i Frankrike til å idømmes såkalt «skjerpet dødsstraff». Straffen besto i at Damiens, etter å ha blitt torturert i timevis med rødglødende tenger og flytende bly, ble spent mellom fire hester og revet i filler. Blant vitnene til henrettelsen var den italienske eventyreren Giacomo Casanova og en ung Marki de Sade. I sine memoarer beskriver Casanova hvordan franske aristokrater stimlet sammen foran høytliggende vinduer for å nyte utsikten til blodbadet. Henrettelsen av Robert-François Damiens er gått inn i krønikene som en av de meste redselsfulle i fransk historie.
1919: Den høyreradikale låsesmeden og verktøymakeren Anton Drexler grunnla Det tyske Arbeiderparti i München. Partiet skulle senere bli omskapt til NSDAP, Tysklands statsbærende naziparti. Drexler var uttalt antisemitt og antikommunist. Hans pamflett «Min politiske oppvåkning» (1919) blir gjerne ansett som historiens første nasjonalsosialistiske programskrift. Som partiformann ble han snart skjøvet til side den mer dynamiske Adolf Hitler. Den nye formannen hadde ikke overdrevent høye tanker om sin forgjenger. «Herr Drexler var en enkel arbeider, som taler var han også ubetydelig, og i det øvrige ingen soldat», skrev Hitler om ham i «Min kamp». Han omtalte også Drexler som «svakelig av vesen». Anton Drexler fikk ingen innflytelse i Tyskland etter nazistenes maktovertagelse. Han døde upåaktet i München i 1942.
1921: «En historie er ikke ferdig fortalt før den har tatt den verst tenkelige vending.» Ordene tilhører forfatteren Friedrich Dürrenmatt, som ble født i Emmental 5. januar 1921. Ved siden av Max Frisch regnes Dürrenmatt som det betydeligste navnet i sveitsisk litteratur i det 20. århundre. Med skuespill som «Besøk av en gammel dame» (1956), «Fysikerne» (1962) og «Meteoren» (1966) ble han dessuten et av århundrets mest spilte tyskspråklige dramatikere. Dürrenmatt huskes også for en håndfull kriminalromaner med filosofisk tilsnitt. Best kjent er kanskje «Der Verdacht» («Mistanken», 1952) og «Das Versprechen» (1958; norsk tittel «Det hendte ved høylys dag»). Friedrich Dürrenmatt døde av hjertesvikt i 1990, 69 år gammel. Ti år senere åpnet et eget Dürrenmatt-senter dørene i kantonen Neuchâtel.
(©NTB)
