1700: Den svenske kalenderen ble innført i Sverige. Mens Danmark-Norge hadde innført den gregorianske kalenderen over natten, mente svenskene det var bedre å foreta en gradvis overgang fra den julianske. Tilpasningen skulle skje ved at man hoppet over skuddårsdagen i 40 år, med start i 1700, for etter planen å være i takt med den gregorianske kalenderen i 1740. Men utbruddet av Den store nordiske krig førte til at man i befippelsen glemte å hoppe over skuddårsdagene i 1704 og 1708. I 1711 var Karl XII lei av alt klusset med datoene, og besluttet at Sverige skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. Det ble gjort ved at man la til en dag etter skuddårsdagen, så februar fikk 30 dager. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å la 17. februar etterfølges av 1. mars. Alle kalenderskiftene medførte en del forvirring. For eksempel opplevde botanikeren Carl von Linné å feire fødselsdagen sin på tre ulike datoer: først 13. mai (svensk kalender), så 12. mai (juliansk), og endelig 23. mai (gregoriansk).
1905: Christian Michelsen ble utnevnt til norsk statsminister. Hans regjering var en koalisjon mellom Høyre, Venstre, Moderate Venstre og Michelsens eget parti, Samlingspartiet. Michelsen var en av arkitektene bak unionsoppløsningen 7. juni samme år. 27. november kunne han lede Norges uavhengige regjering til det første statsråd med kong Haakon VII. For sin innsats under uavhengighetskampen ble Michelsen belønnet med en rekke utmerkelser, som storkors av St. Olavs Orden, 7. juni-medaljen og Borgerdådsmedaljen i gull. I tillegg mottok han høythengende æresbevisninger fra Danmark, Frankrike, Preussen, Russland, Kina og Japan.
1982: Alle de 15 om bord mistet livet da et Twin Otter-fly fra Widerøe styrtet i havet ved Omgang utenfor Gamvik. Flyet var på vei fra Berlevåg til Mehamn. Etter to års gransking konkluderte flyhavarikommisjonen med at ulykken ble utløst av materialsvikt i høyderoret som følge av sterk turbulens. Senere vitneutsagn gikk imidlertid ut på at flyet hadde kollidert med et britisk jagerfly som deltok i en NATO-øvelse i området. Enkelte hevdet også at Forsvaret hadde lagt lokk over den egentlige ulykkesårsaken. Dette utløste nye granskninger, uten at det lot seg påvise noen sammenheng mellom Mehamn-ulykken og militærøvelsen. I 2006 ble de etterlatte tilkjent billighetserstatning av Stortinget på grunn av den langvarige og opprivende uroen rundt ulykkesårsaken.
(©NTB)
