1840: Verdens første frimerke kom ut i Storbritannia. Merket lød på 1 penny, og viste dronning Victoria i profil. På grunn av den sorte bakgrunnen har merket fått navnet «Penny Black». Det totale opplaget var på nærmere 69 millioner eksemplarer, så tross den høye alderen er «Penny Black» ikke et spesielt sjeldent frimerke. Merket var et ledd i Sir Rowland Hills utrettelige reformering av det britiske postvesenet i 1830- og 40-årene. Før frimerkenes tid var det vanlig at mottakeren av forsendelsen betalte for portoen. Hill skal ha satt seg fore å reformere nasjonens postsystem etter å ha sett en ung, fattig kvinne gå tomhendt hjem fra postkontoret, fordi hun ikke hadde råd til å løse ut et brev fra forloveden sin.

1890: Arbeidernes dag ble feiret første gang, etter at arbeiderkongressen Den annen internasjonale året i forveien hadde vedtatt å etablere dagen som en internasjonal kampdag for arbeiderbevegelsen. Datoen ble valgt for å hedre streikende arbeidere som hadde mistet livet i forbindelse med de såkalte Haymarkedopptøyene i Chicago i 1886. Urolighetene hadde begynt 1. mai, da arbeidere over hele USA gikk til generalstreik med krav om åttetimers arbeidsdag. 4. mai brøt det ut skuddveksling mellom politi og demonstranter under en massemønstring på et høytorg i Chicago. Sju politimenn og minst fire demonstranter mistet livet i sammenstøtene. I ettertid ble fire anarkister tiltalt og henrettet for å ha kastet en bombe som drepte en politimann under opptøyene. Bevisene mot de fire var etter manges mening fabrikkert av politiet.

1979: To personer kom alvorlig til skade da en høyreekstremist kastet en bombe inn i 1. mai-toget i Oslo. Noen timer tidligere var en politimann blitt kvestet da en lignende bombe gikk av ved en uterestaurant. Gjerningsmannen ble identifisert som Petter Kristian Kyvik, en 19 år gammel befalsskoleelev som var medlem av Norsk Front. Det nynazistiske partiet Norsk Front var dannet i 1975. Ifølge Store norske leksikon hadde partiet nær tilknytning til miljøet av gamle NS-medlemmer som samlet seg rundt organisasjonen Institutt for okkupasjonshistorie og avisen Folk og Land. På det meste skal Norsk Front ha hatt 1400 medlemmer. Partiformann Erik Blücher (internt titulert som «fører») ble siktet for medvirkning til bombeaksjonene i Oslo, men siktelsen ble senere frafalt. Aksjonene på 1. mai bidro til et sterkt mediefokus på Norsk Front og andre nynazistiske bevegelser i Norge. Sommeren 1979 erklærte Blücher partiet for oppløst.

(©NTB)