Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
12 mai 2019 02:00
Del på Facebook
«Norge» like før avreise fra Ny-Ålesund på Svalbard 11. mai 1926. Luftskipet holdes ved bakken av alle menneskene. Roald Amundsen står i døra på gondolen. Foto: Nasjonalbiblioteket
«Norge» like før avreise fra Ny-Ålesund på Svalbard 11. mai 1926. Luftskipet holdes ved bakken av alle menneskene. Roald Amundsen står i døra på gondolen. Foto: Nasjonalbiblioteket

1926: Luftskipet «Norge» passerte over Nordpolen klokken 02.20. Skipet ble ført av Roald Amundsen, amerikanske oppdageren Lincoln Ellsworth og den italienske luftskipskonstruktøren Umberto Nobile. Ved polpunktet slapp mannskapet et norsk, et amerikansk og et italiensk flagg ned på isen. Siden fortsatte det 106 meter lange skipet over Arktis til Teller i Alaska. Med dette ble «Norge» ikke bare det første luftfartøyet som passerte Nordpolen, men også det første til å ta seg fra Europa til Amerika over Arktis. Flygingen fra Spitsbergen til Alaska tok tre døgn. Blant de 16 mennene om bord i luftskipet var sydpolfareren Oscar Wisting, som sammen med Roald Amundsen ble førstemann i verden til å nå begge polpunktene.

1936: En drukningsulykke som rystet hele Sverige inntraff på Ormsjön i det sørlige Lappland. Tømmerfløterne i distriktet hadde nettopp avsluttet sesongen, etter å ha arbeidet doble skift for å bli ferdige i tide, og var på vei hjem til sine familier. Et fløterlag på 23 mann fikk skyss over Ormsjøn i en motorbåt som var registrert for 15 personer. Vannet skal ha nådd betenkelig nær relingen allerede da det søkklastede fartøyet la fra land. Fløterne var kledd i tunge støvler, og flere av dem var ikke svømmedyktige. Mange av dem sank derfor rett til bunns i isvannet da båten kantret et stykke ute. 14 menn omkom i ulykken, som ifølge svensk Wikipedia gjorde 9 kvinner til enker og 21 barn farløse. En minnestein over de druknede fløterne ble reist utenfor Dorotea kirke i Lappland. Steinen har innskriften «Kamrater i livet – kamrater i döden».

1949: Sovjetunionen opphevet sin nesten elleve måneder lange blokade av Vest-Berlin. Blokaden var blitt iverksatt 24. juni 1948, etter at forholdet mellom Sovjetunionen og de vestlige okkupasjonsmaktene i Berlin hadde tilspisset seg. Den direkte foranledningen til blokaden var at vestmaktene hadde innført en ny valuta, Deutchmark, i den vestlige sonen. Stalin svarte med å blokkere alle veier, jernbaner og kanaler inn til Vest-Berlin. Luftrommet var imidlertid ikke avsperret, og ved hjelp av en luftbro kunne de vestlige allierte forsyne byen med mat, medisiner og brennstoff. Mens operasjonen var på sitt mest intense skal minst ett fly ha landet i byen hvert minutt. Berlin-blokaden huskes som en av de store krisene under den tidlige fasen av den kalde krigen.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse