1865: Sørstatsoffiseren Henry Wirz ble hengt i Washington D.C. Under den amerikanske borgerkrigen hadde Wirz vært kommandant i fangeleiren Camp Sumter utenfor Andersonville i Georgia, som var den leiren i sørstatene der flest krigsfanger fra nordstatshæren omkom. Til grunn for dødsdommen lå både Wirz’ ansvar for de umenneskelige forholdene i leiren og hans personlige engasjement i mishandling av fangene. Prosessen mot Wirz innebar en ny belastning for det spente forholdet mellom partene fra krigen. I sørstatene ble dødsdommen oppfattet som en provokasjon, og i 1909 hedret organisasjonen United Daughters of Condederacy Wirz’ minne ved å reise et monument over ham like utenfor leirområdet. Henry Wirz skal ha vært en av bare to soldater som ble henrettet for krigsforbrytelser etter borgerkrigens slutt.
1883: Olaf Bull ble født i Kristiania. Bull skulle fremfor alt bli kjent som lyriker, og hans korte karriere som kriminalforfatter har vært mindre påaktet. Bull skrev kriminalromanen «Mitt navn er Knoph» i 1911, etter sigende for å bøte på en akutt pengeknipe. Boka kom ut på Narvesens Kioskkompani i 1914. Bulls detektivhelt Hans Bleng må trenge til bunns i både et mystisk underslag og et mord på Bygdøy. Den stemningsmettede fortellingen regnes som en klassiker av krimentusiaster, og ble utgitt på nytt i 1973 i Gyldendals «Den svarte serie». I forordet avslørte André Bjerke at det var Olaf Bulls «Mitt navn er Knoph» som i sin tid hadde inspirert ham til selv å skrive kriminalromaner, under psevdonymet Bernhard Borge.
1982: Leonid Iljitsj Bresjnev døde i Moskva etter lang tids sykdom. Dødsårsaken var hjerteinfarkt. Den 75 år gamle sovjetlederen hadde slitt med sviktende helse siden tidlig i 1970-årene, blant annet som følge av et omfattende alkohol- og tobakksforbruk. Til Bresjnevs mange plager hørte kjevekreft, lungeemfysem, hjertesykdom, åreforkalkning og en kombinasjon av søvnløshet og narkolepsi. Ifølge Wikipedia fikk han sitt første hjerteinfarkt i 1975, og han skal dessuten ha blitt rammet av flere mindre hjerneslag. De siste årene ble han fulgt døgnet rundt av et legeteam. Likevel nektet sovjetiske myndigheter i det lengste for at Bresjnev var syk. Nyheten om hans død ble offentliggjort i sovjetisk radio og TV 11. november. Etter en fem dagers nasjonal sørgeperiode ble Bresjnev stedt til hvile i Kremlmuren.
(©NTB)
