Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
11 januar 2020 02:00
Del på Facebook
Trygve Bratteli (1910–1984), stortingsmann og statsråd, statsminister 1971–1972 og 1973–1976, leder i Arbeiderpartiet. Foto fra Stortingssalen i mars 1971, noen dager før Borten-regjeringen måtte gå, og Bratteli kunne danne sin første regjering. Foto: Lasse Klæboe / Billedbladet NÅ / Wikimedia Commons
Trygve Bratteli (1910–1984), stortingsmann og statsråd, statsminister 1971–1972 og 1973–1976, leder i Arbeiderpartiet. Foto fra Stortingssalen i mars 1971, noen dager før Borten-regjeringen måtte gå, og Bratteli kunne danne sin første regjering. Foto: Lasse Klæboe / Billedbladet NÅ / Wikimedia Commons

1910: Trygve Bratteli ble født i Nøtterøy. Bratteli vokste opp i en søskenflokk på elleve, som sønn av en småbruker og skomaker. Etter en ungdomstid preget av arbeidsledighet markerte han seg som redaktør for flere av arbeiderbevegelsens organer i 1930-årene. I 1949 ble han valgt inn på Stortinget, der han skulle bli sittende som representant for Arbeiderpartiet i 32 år. Fra han ble utnevnt til finansminister i Oscar Torps regjering i 1951 satt han med snaue to års avbrekk som statsråd helt til 1964. Året etter overtok han formannsvervet i AP etter Einar Gerhardsen, et verv han beholdt i ti år. Bratteli var statsminister i 1971–72 og 1973–76. I 1980 lanserte han memoarboka «Fange i natt og tåke», der han fortalte om sine opplevelser i tysk fangenskap under 2. verdenskrig. Boka ble en av de største bestselgerne i Norge gjennom alle tider.

1923: Belgiske og franske styrker rykket inn i Ruhr-området i Tyskland. Bakgrunnen for okkupasjonen var at Tyskland lå etter med krigsskadeerstatningene som landet var pålagt å betale etter 1. verdenskrig. Ifølge okkupantene skulle Ruhr fungere som pant inntil Tyskland hadde innfridd sine forpliktelser. Innad i Tyskland var Ruhr-okkupasjonen en rød klut som ga næring til den voksende nasjonalismen i landet. Også utenfor Tysklands grenser var det diskusjon om de store krigsskadeerstatningene som Versaillestraktaten påla tyskerne. Økonomen John Maynard Keynes, som hadde vært britisk delegat i Versailles, trakk seg fra forhandlingene i protest fordi han mente de alliertes krav var for steile, og utgjorde en trussel mot hele Europas økonomi. Den fransk-belgiske okkupasjonen av Ruhr varte til august 1925.

1962: Ca. 4000 mennesker mistet livet da et gigantisk is- og steinskred løsnet fra Perus høyeste fjell, Nevado Huascarán. Raset ble utløst da en 6 millioner tonn tung isblokk brakk av fra en bre. Årtier med hyppige ras hadde lært lokalbefolkningen at det vanligvis tok mellom 20 og 30 minutter fra de hørte is- og steinmassene løsne oppe i fjellsiden, og til raset nådde bebodde områder. Denne gangen kom imidlertid raset med langt høyere hastighet enn normalt. I løpet av sju minutter nådde det de første landsbyene, der beboerne ennå ikke hadde rukket å komme seg i sikkerhet. Ifølge BBC knuste ismassene ni landsbyer og drepte opptil 90 % av innbyggerne. Et jordskjelv åtte år senere, i mai 1970, utløste et enda større skred fra det samme fjellet. Det antas at 20.000 menneskeliv gikk tapt i den siste katastrofen.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse