1709: Den skipbrudne sjømannen Alexander Selkirk ble reddet, etter å ha tilbrakt mer enn fire år alene på en øde øy. Selkirk hadde hatt hyre på et britisk skip som gjorde strandhogg på de ubebodde Juan Fernández-øyene i det sørlige Stillehavet høsten 1704. Etter et klammeri med kapteinen ble han etterlatt på øya uten annet utstyr en muskett, en øks, en kniv, et kokekar, en bibel og noen klær. Til alt hell for Selkirk var det en frodig øy han var strandet på. I årene som skipbrudden kunne han leve på en diett av frukt, skalldyr og kjøtt fra ville geiter. Han var kledd i en drakt av geiteskinn da et skip plukket ham opp i 1709. Det antas at det var Selkirks historie som inspirerte Daniel Defoe til å skrive romanen «Robinson Crusoe» (1719). Øya som var Selkirks hjem i 52 måneder heter i dag Isla Robinson Crusoe. Naboøya har fått navnet Isla Alejandro Selkirk.
1922: Romanen «Ulysses» av James Joyce utkom på forfatterens 40-årsdag. Joyce hadde da arbeidet med boken i nærmere åtte år. «Ulysses» forteller historien om Leopold Bloom og hans ferd gjennom Dublins gater en ganske alminnelig sommerdag (16. juni) i 1904. Samtidig er den et speilbilde av Homers klassiske epos «Odysseen». Romanen består av 18 kapitler, som alle refererer til bestemte episoder i Homers verk. Parallelliteten med «Odysseen» kan også gjenfinnes i persongalleriet. Med sin ekstremt skjematiske struktur, eksperimentelle prosa og utstrakte bruk av stream-of-consciousness-teknikk er «Ulysses» blitt stående som et av hovedverkene i moderne litteratur. I en kåring i 1998 ble den utropt til beste engelskspråklige roman i det 20. århundre. «Ulysses» kom ut på norsk i 1992, oversatt av Olav Angell.
1943: De siste tyske styrkene overga seg ved Stalingrad, og slaget som er blitt kalt det blodigste i historien var over. Hitler hadde personlig utpekt Stalingrad til et prioritert mål under fremrykningen i Sovjetunionen. Wehrmacht innledet angrepet på byen sommeren 1942, men oppgaven med å erobre den viste seg langt vanskeligere enn antatt. Stalin nektet innbyggerne å evakuere, og beordret dem i stedet til å bygge skyttergraver og forsvarsstillinger. Samtidig ble tyskerne møtt av massiv motstand fra den sovjetiske hæren. I selve bykjernen raste kampene om hvert eneste kvartal. I november 1942 satte Den røde armé inn en voldsom motoffensiv, og ved hjelp av en knipetangmanøver stengte de Wehrmachts 6. armé inne. Deretter overlot de tyskerne til å dø av sult og kulde. De totale tapene av menneskeliv under slaget om Stalingrad er ifølge Wikipedia anslått til mellom 1,5 og 2 millioner.
(©NTB)
