Hvem er de? Hva ligger i det begrepet? Selv har jeg stått på gjennom et langt liv, med og uten lønn. Det har uansett vært gjennomført frivillig. Aldri har jeg måttet arbeide under tvang. Riktignok ikke alltid like lystbetont, men alltid frivillig.
Det å være ‘frivillig’ er i dag et begrep, og det betyr ulønnet.
Et eget år? Frivillig innsats har alltid eksistert. Nå sier noen at: «uten frivilligheten stopper Norge opp». Det har blitt en bevissthet rundt dette med frivilliges arbeid. Det skal feires, det er satt av penger i statsbudsjettet. Regjeringen Solberg la i 2015 frem en frivillighetserklæring. I 2019 ble frivillighetsmeldingen behandlet i Stortinget.
De ‘frivillige’ jobber vederlagsfritt. De utgjør en ressurs, noe som må utnyttes. Settes i system. Dugnadsånden må styrkes, arbeidet skal organiseres, noen skal lønnes for å administrere det.
Hva er «Frivillighetens år»?
«Frivillighetens år 2022 skal feire Norges viktigste lagarbeid! Alle lag, foreninger, frivilligsentraler, kommuner og andre samarbeidspartnere inviteres med til å synliggjøre og aktualisere frivilligheten, øke kjennskap og anerkjennelse og til å få flere med!»
Frivillighet Norge ble stiftet i 2005, har i dag 350 medlemsorganisasjoner med over 50 000 lag og foreninger.
Uavhengig av dette har mange i årevis vært på plass på jobb som frivillige og engasjerte hjelpere. Lønn har det ikke vært snakket om, utgifter forbundet med oppdragene har vi oftest betalt selv. Frivillige blir benyttet i tingrettene som vitnestøtter, som ‘guider’ for nye pasienter i sykehusene, i omfattende gjennomføring av festivaler, som besøksvenner i sykehjem, som følgesvenner for mennesker som trenger følge, til forskjellig i Den Norske Turistforening, og mye annet.
Ikke lett å forstå hva som skal lønnes og hva som skal være ulønnet. Det har ikke noe å gjøre med viktighetsgraden av institusjoner der frivillighet benyttes, ei heller av kompetansen til de frivillige. De frivillige jeg har erfaring med, har oftest høy utdannelse. Unge som eldre.
Profittjaget overskygges av ønsket om å kunne bidra med noe samfunnsnyttig. De yngre kan trenge å fylle huller i cv’en. Andre kan ønske kontakt med nye mennesker. Noen vil lære om områder av livet de ikke tidligere har vært del av. Likt for alle er at i denne sammenhengen er ikke penger viktigst. Den frivillige innsatsen bør utnyttes, en vinn-vinn situasjon.
Men blir frivilligheten behørig respektert og verdsatt i vår markedsliberalistiske tid? Eller er rikdom og prestisje viktigere?
Av: Bibbi Bøhn
