Folkehelse er som vanlig ikke et tema når vindkraftbransjen skal tjene penge.
Teknisk Ukeblad skriver den 10.08 at Fornybar Norge, NHOs medlemsorganisasjon for vindkraftutbyggere, ber om at det blir enklere å bygge mindre vindkraftverk nær allerede eksisterende infrastruktur. De hevder at dette vil gi flere fordeler og lavere kostnader. De kaller slike prosjekt for «nærvind». For å få til dette vil de ha lavere skatt, og adgang til å bygge turbinene tettere på bebyggelse enn dagens veiledende grense på 800 meter. Nærvind er noe helt annet enn microvind. Her er det snakk om store vindturbiner som støyer og forurenser på samme måte som vindturbiner gjør andre steder. Når temperaturen er under null, fryser det is på turbinbladene. Isen kan plutselig løsne og slynges flere hundre meter. Det vil i praksis si at folk får begrenset bevegelsesfriheten sin kraftig og helst bør holde seg inne når det er minusgrader. I Polen og i den tyske delstaten Bayern anvendes 10H-regelen. Det vil si at avstanden til nærmeste bebyggelse må være minst 10 ganger turbinhøyden. En 150 meter høy vindturbin betinger en minsteavstand til nærmeste bolig på 1500 meter.
Når fornybar Norge nå foreslår å bygge vindkraft enda nærmere bebyggelse for å spare kostnader, så viser det tydelig hvor kynisk denne bransjen er. Hensynet til folks helse og livskvalitet virker å være helt fraværende. På samme måte som hensynet til natur, dyreliv, folkehelse og urfolks rettigheter har vært helt fraværende når de har bygget større vindkraftverk i inngrepsfri natur. Disse er også alt for nær bebyggelse.
Selv med avstander langt over 800 meter får naboer til vindkraftverk svært ofte store støyplager og redusert verdi på boligene sine. I mange tilfeller er boligene ikke salgbare når vindturbinene er på plass. Naboene utsettes for støy, skyggekast, blinkende lys og en stor visuell forurensning. Støy fra vindturbiner er mer plagsom enn mye annen støy da det kan pågå 24/7 i dager og uker i strekk. Støyen kan i lange perioder være langt over anbefalt grenseverdi på 45 desibel, da de norske beregningene for anbefalt grenseverdi baserer seg på årsgjennomsnitt. Når det ikke blåser er det ingen støy, så når det blåser kan støyen være langt over 45 desibel og fremdeles være «innenfor» dette årsgjennomsnittet.
Helsekonsekvenser utredes ikke når vindkraftverk skal bygges
Det stilles i dag krav til konsekvensutredninger i forhold til natur, dyreliv, reindrift og kulturminner m.m. i forbindelse med vindkraftutbygginger. Men det stilles ikke krav om at konsekvenser for helse skal utredes. Dette til tross for at både folkehelselovens forskrift om miljørettet helsevern og plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger sier at helse skal utredes såfremt helsen kan bli påvirket.
Kunnskapen om helsepåvirkninger fra vindkraft i Norge er katastrofalt mangelfull. Resultatet av dette er støy og helseplager som folk ikke kan beskytte seg imot. De utsettes for vanlig støy, lavfrekvent støy og infrastøy. Det er viktig å understreke at støyplage som helsekonsekvens er mye mer enn svak irritasjon. Det forårsaker ofte stress, hodepine, migrene, øresus, spenninger og søvnmangel. Stadig mangel på søvn resulterer ofte i redusert livskvalitet og dårligere mestrings¬strategier. Søvnvansker er ofte forbundet med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og søvnvansker over lengre tid øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uførhet.
Når rådgiver Daniel Flo i Fornybar Norge snakker om konflikter, så handler det om konflikter som oppstår når folk protesterer mot å få livene sine ødelagt av støy og helseplager. Når folk «ikke skjønner» at de må ofres for at vindkraftbransjen skal tjene penger i det grønne skiftets navn, da oppstår «konfliktene». Dette ønsker ikke vindkraftbransjen å snakke om. Det er et stort problem at de ofrer naboenes helse og livskvalitet for å spare kostnader og få mer profitt. Nå ønsker de altså å bygge vindturbiner enda nærmere folk, å påføre enda flere mennesker støy og helseplager, samtidig som de vil ha skattelette for å gjøre det. Det er visst ingen grenser for denne bransjens inkompetanse og grådighet.
Av: Folkehelseutvalget i Motvind Norge ved Siri Fjeseth (Spydeberg) og Raine Olaf Ørsnes (Flatanger)
