Jeg kjenner ikke dagens byråkrater i Kristiansund kommune. Men stadig vekk kommer det oppslag i Tidens Krav som både forskrekker og forundrer en gammel kristiansunder.
For ikke lenge siden leste jeg at det nye sundbåtanløpet i Melkvikan ikke kunne godkjennes av kommunale byråkrater. Bakgrunnen var at landgangen var for bratt ved fjære sjø. Saken er at alle andre landganger i byen er langt brattere. Nå reagerer kommunale byråkrater på lukt fra «fishanbua» til Steinar Svensson.
Noen liker ikke «fishan-lukta»
I og med utbyggingen av Campus, måtte Svensson flytta fra Devoldholmen. Han fikk anvist plass på Rådhusplassen i stedet. Men rundt Rådhusplassen er de fleste kommunale byråkrater i Kristiansund samlet – og noen av dem liker visstnok ikke «fishan-lukta». Enhetsleder Tormod Borge Skundberg i Eiendomsdrift har i alle fall skrevet et krast brev til Svensson. I følge det som er referert i avisen, er dette ikke det mest diplomatiske brev som er sendt fra kommunen.
Før var det «lukt» overalt
Da jeg vokste opp var det lukter overalt i byen. Det luktet fra sildoljefabrikkene. Det luktet fra tørrfiskbryggene – og det luktet ikke minst kloakk fra havnebassenget. Men vi overlevde lukta – og jeg kan ikke huske at den tids byråkrater skrev sinte brev.
Nå er lukta fra fiskeindustrien borte. Det er også arbeidsplassene fra denne industrien.
En del av byens sjel
Kristiansund var en av de første byene i Norge hvor «fish and chips» ble introdusert. Vogna til Moe som sto ved Piren, var for oss selve lykkeplassen på jord. «Fishan» smakte himmelsk. Moe brukte smult – og når vi kjente smultlukta ble det kø foran bua til Moe.
I løpet av årene ble «fishan» en del av byens sjel på samme måte som sundbåten og klippfisken er blitt det. Man «kødder» ikke med slike institusjoner. Mitt råd til den som sitter rundt på kommunale kontorer er at man skal være ytterst varsom må å trå på byens sjel.
Det er forlengst blitt forbudt å bruke smult når man lager «fishan». Så det kan umulig lukte smult. Men uansett hva det lukter så må det være mulig å føre en saklig diskusjon.
Bruk vettet i forhold til regelverk
Jeg vet at vi har fått et mer rigorøst regelverk på de fleste av livets områder. Og jeg vet at det ikke er like enkelt å forstå og tolke dette regelverket. Men det må fortsatt være mulig å bruke sunn fornuft og bondevett når regelverket skal praktiseres.
Problemet er at mange saksbehandlere er livredd for å gjøre feil. Ankes en sak inn til «fylkesmannen» vet man at i svært mange tilfelle blir saken avgjort som om man satt i Kabul og ikke i Molde.
For min del håper jeg at landgangen til sundbåttillegget i Melkvikan blir godkjent uten mer tull. Det samme må skje når det gjelder saken til Svensson. Noen har foreslått at bua flyttes til Piren. Det er slett ikke noe dumt forslag. Der blåser det som regel – og da slipper vi at «fishanlukta» forstyrrer byråkratenes lukteorganer.
