Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Del på Facebook
Illustrasjonsfoto: Erik Flaaris Johansen / NTB
Illustrasjonsfoto: Erik Flaaris Johansen / NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

For ordens skyld,- jeg er medlem av Arbeiderpartiet, og ønsker at partiet skal reise seg til valget i 2025! Skal det skje, må partiet innse hva som traff bedrifter og velgere mest brutalt de siste par årene, og gjøre noe med det!

Det er trist å måtte fastslå at energipolitikken som har vært ført helt siden vi fikk energiloven i 1990, også med Arbeiderpartiet i regjering(er), gradvis har fjernet mer og mer av det trolig viktigste konkurransefortrinnet Norge historisk har hatt: lavere strømpriser enn i landene vi konkurrerer med.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Merk at det her ikke skrives «lave strømpriser». Dét er et begrep uten innhold, så lenge det ikke relateres til noe. Det er et historisk faktum at det moderne industri-Norge ble bygd nettopp på lavere strømpriser enn i andre land.

Energiloven av 1990 åpnet for en utvikling som gradvis har redusert denne fordelen, i takt med integreringen i EUs energimarked. Der er prinsippet at strømprisene etter hvert skal bli like i hele markedet. Det er nokså ufattelig at flertallet av våre sentrale politikere har vært, og fortsatt er, med på å drive fram full integrering i EUs energimarked, med den konsekvensen det får for vår konkurransekraft.

Og det er ikke lenger mange som tror på det, når olje- og energiminister og næringsminister hevder at økt produksjon skal få strømprisene våre ned, eller når NHOs Åslaug Haga og Statnett-sjefen Hilde Tonne påstår at nye vindkraftverk på land er løsningen. For også ny vindkraft på land blir nå kraftig mye dyrere enn de strømprisene vi hadde de siste ti-årene før priseksplosjonen. Det er priser vi fortsatt kunne ha hatt.

Økt strømproduksjon får ikke strømprisene ned, så lenge vi blir stadig mer sømløst linket til EUs energimarked. Som NTNU-professor i industriell økonomi, Stein-Erik Fleten, sa det i et møte i Trondheim i januar i år: «Økt produksjon av strøm i Norge nå vil ikke gi lavere strømpriser. Bare økt eksport.»

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Dette leder fram til hovedpoenget i det å få fram en alternativ energipolitikk, som foreslått av Alternativ Energikommisjon, nedsatt av Industriaksjonen: Vi må rive oss løs (igjen) fra europaprisene på strøm!

Og det er ikke bare konkurransekraften i næringslivet som rammes av importerte europapriser på strøm. Økende strømpriser treffer nemlig «vanlige folk», (les: de fleste velgerne!) fra flere retninger, og kumulativt:

  1. Når strømprisen stiger, treffer det Ola og Kari direkte og følbart på strømregningen. Strømprisstøtte hjelper noe, men bare når strømprisene blir høyere enn det doble av det de har vært i flere tiår.
  2. Når strømprisene stiger, svekkes lønnsevnen i bedriftene. Det treffer i neste omgang Ola og Kari med svekket lønnsutvikling. Når strømutgiftene i offentlig sektor øker, i sykehus, sykehjem, barnehager, skoler, universiteter osv, så må økte strømutgifter også der kompenseres. Det ender nærmest uten unntak med reduksjon i lønnsbudsjettene. Det igjen gir både redusert lønnsevne og redusert antall stillinger, bl.a. i et allerede hardt presset helsevesen. Så Ola og Kari får dårligere lønnsutvikling av stigende strømpriser, og hardere arbeidspress, enten de jobber i privat eller i offentlig sektor.
  3. Det stopper ikke her. Strøm er en sentral innsatsfaktor i all økonomisk virksomhet. Når strømprisene stiger, må kostnadene i bedriftene kompenseres i økte priser. Dermed øker prisene, på mat, transport, priser hos frisøren og på alle andre varer og tjenester. Den trippel-effekten vi dermed har, slår ut for alle, men den rammer først og fremst de som har den svakeste økonomien fra før.
  4. Når så importerte strømpriser har bidratt tilstrekkelig til økt inflasjon, kommer den fjerde effekten for alle med lån, og det er de aller fleste. For da slår Sentralbanken til med rentehevinger, senest 20. september. Dette presser økonomien ytterligere for «vanlige folk», de som ifølge Ap nå skulle få «sin tur». En ond sirkel!

Men denne sirkelen kan brytes. Det er ingen naturlov at våre strømpriser skal følge prisnivået i andre land. Det er heller ingen andre som har bestemt at vi skal ha det slik. Dette er det norske politikere som har bestemt. Og det er de som kan gjøre noe med det uføret de har satt oss i.

Da nåværende regjering tiltrådte 14. oktober 2021 hadde «Putin-effekten» på strømprisene allerede mer enn tre-doblet de strømprisene vi hadde hatt de siste tiårene. Men regjeringen gjorde ikke noe forsøk på å kurere sykdommen. Strømprisstøtten til husholdningene er vel og bra, men er som å forordne paracet mot lungebetennelse.

Strøm er nemlig ikke en hvilken som helst «vare». Strøm er en innsatsfaktor i all økonomisk aktivitet, og bør ses på som infrastruktur på linje med vann, vei og avløp. Ikke som en vare, på linje med pizza, bananer, biler og sydenreiser. De kan vi velge bort, men det kan vi ikke med strøm. Strøm bør (igjen) prises ut fra hva det koster å produseres den, ikke ut fra hva kraftselskapene kan oppnå av priser bestemt i andre land.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 30 minutter siden Østlandet får for mye av samferdselsmidlene
@Terje SundsbøEg har aldri hevda at der ligg ei løyving på bordet. KS2 er bestilt av Finansdepartementet som naudsynt underlag for ...
Terje Sundsbø 2 timer siden Østlandet får for mye av samferdselsmidlene
@Geir Ole SætremyrJeg tror du blander hummer og kanari - Møreaksen/Kjerringsundet har ikke fått bevilget fergeavløsningsmidler. Dine avledningsmanøvrer er litt for åpenbare.Konklusjonen ...
Terje Sundsbø 2 timer siden Østlandet får for mye av samferdselsmidlene
@Anne Mari SandshamnDet samme gjelder fergen Dryna-Brattvåg, som for all framtid vil være fergesamband den veien. Og den fergen er langt dårligere ...
Anne Mari Sandshamn 4 timer siden Østlandet får for mye av samferdselsmidlene
@Terje SundsbøOk, skjønner hva du mener.  det at Finnøy har blitt landfast er en naturlig del av moloen som knytter den ...
Geir Ole Sætremyr 18 timer siden Østlandet får for mye av samferdselsmidlene
@Terje SundsbøFor å komplettere med tall. I følge KS2 for Kjerringsundet utgjer fergeavløysinsmidlar 0,7 mrd. Ei ferge som blir avløyst. For ...
Terje Sundsbø 20 timer siden Østlandet får for mye av samferdselsmidlene
@Anne Mari SandshamnTusen takk for disse tallene - som bekrefter min påstand. Fergeavløsningsprosjektene går i hovedsak dit det er flest folk. Med ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse