«ØKOKOMMUNEN – BEDRE LØSNINGER FOR MENNESKER OG MILJØ».
- Vindturbiner, solcelleanlegg og bærekraft.
Tingvoll kommune; Det forplikter å titulere seg Økokommune.
I skrivende stund er jeg i ferd med å skrive et informativt leserinnlegg for deg kjære leser. Og fra dette avsnittet og ned vil mine krumspring med ord og setninger være fraværende slik at du får rene ord for pengene:
Begrepet «Økokommune» oppsto i Suomussalmi i Nord-Finland i 1980 etter et ønske om å stanse fraflytning, samt for å fokusere på økt utnyttelse av det lokale naturressursgrunnlaget. Dette genererte statlige overføringer, og etter en stund smittet fenomenet over grensen til Sverige. I Norge ble ideen om Økokommune skapt på tidlig 80-tallet. I 1987 kom Verdenskommisjonens rapport «Vår felles framtid» ut, for så at Miljødepartementet sammen med KS ga støtte til et forprosjekt.
I 1990 kom Økokommuneerklæringen som var forpliktende for de kommunene som sluttet seg til, deriblant Tingvoll kommune. På grunnlag av dette så har Tingvoll kommune blant annet forpliktet seg til at det i kommunal saksbehandling så skal eventuelle miljøkonsekvenser utredes. Videre forpliktes Tingvoll kommune til at befolkningen skal mobiliseres til å bruke lokale kunnskaper og naturressurser for å skape en bærekraftig utvikling. I erklæringen skal man løse lokale miljøvernutfordringer, fokusere på vern og bruk av det lokale natur- og kulturgrunnlaget, samt legge sterk vekt på lokal styring og engasjement.
Det overordnede målet med Økokommuneprogrammet var å utvikle strategier for en bærekraftig utvikling i kommunen. Dette er noe Tingvoll kommune mer enn noen gang nå må forholde seg til, og da med tanke på Fred Olsen Renewables, vindturbiner og solcelleanlegg.
Ståle Ellefsen Aasjord har skrevet masteroppgaven «Økokommune- et veikart til et bærekraftig samfunn eller bare en blindvei?». I hans forskning kan man lese at i 1992 så var hovedstrategien I Tingvoll kommune å integrere et bærekraftig samfunn inn som en naturlig del i all virksomhet. Kommunen var forut sin tid ift. politikerskole i miljøvern for politikere og administrasjon, kommunal miljørevisjon, samt at man skulle oppmuntre næringslivet til omstilling i bærekraftig retning. Det nevnes videre at det ble etablert Ressurssenter for miljølære og et Norsk senter for Økologisk landbruk i kommunen.
Tingvoll kommune sluttet seg til «Økokommuneerklæringa» i 1992, og som er gjentatt i planrevisjonen siden da. I masteroppgaven formidles blant annet at målet er at Tingvoll er og skal være kjent som Norges fremste økokommune. Når man snakker om Tingvoll skal man tenke på en nærhet og sammenheng mellom miljø og mennesker. Man skal tenke på fargen grønn. Aasjord skriver at med dette så forplikter Tingvoll å utvikle et samfunn som er i vesentlig bedre balanse med natur og miljø enn det som var tilfelle da oppgaven ble skrevet i 2013, noe som ser ut for å også gjelde nå i 2023. Det ble også vist til i oppgaven at KOSTRA-dataene viser at Tingvoll ikke er en økokommune sammenlignet med andre kommuner, dog Aasjord viser til at kommunen har en del tiltak, blant annet klimakompenserende tiltak gjennom treplanting i Tanzania med mer.
Det viktigste jeg ønsker å belyse i dette leserinnlegget er følgende: Tingvoll kommune ligger IKKE innenfor områder som er vurdert som egnet for å sette opp vindturbiner. NVE ( Norges vassdrags- og energidirektorat) utarbeidet en rapport utgitt 1.april 2019 med navnet «Forslag til Nasjonal ramme for vindkraft.» I kap. 46 Grenseområder mellom Trøndelag og Møre kan man innhente informasjon i forhold til hva som gjelder for vår region. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_12.pdf.
I følge rapporten er det kun Aure kommune som er nevnt som egnet i Møre og Romsdal. Det vil si at Tingvoll kommune IKKE ligger innenfor de områdene som er vurdert som egnet for å sette opp vindturbiner.
NVE formidler indirekte i rapporten at områder som er egnet for større vindkraftverk må være av det større arealet. I vurdering av alternative avgrensninger kommer Tingvoll kommune heller ikke opp som et forslag.
I rapporten setter NVE fokus på viktige miljø- og samfunnsinteresser, og som i så måte kan overføres til økokommunen Tingvoll,
Fugl: Havørn og kongeørn med registrerte hekkeplasser.
Friluftsliv: I økokommunen Tingvoll finnes det mange og svært viktige turområder med og uten tilrettelegging. Fløystadfjellet er blant annet et av de mest besøkte fjellene i folkehelsekonseptet «Stikk Ut».
I økokommunen Tingvoll og i det aktuelle området er det opptil flere vassdrag, innsjøer, drikkevann, og hvor Storvatnet i ytre del av kommunen er drikkevannskilden til Kristiansund kommune.
Økokommunen Tingvoll formidler i Kommuneplanens arealdel 2014-2026 at det legges til rette for etablering og utvikling av boliger, fritidsboliger, næring og industri, samt at det i Økokommunen Tingvoll er opprettet fem naturreservater. Videre vises det til at Tingvoll kommune presiserer at de som økokommune ønsker at verdifulle naturkvaliteter tas vare på, jfr. Økokommuneerklæringa;
«Med «Stortingsmelding nr 39 om friluftslivet» og «økokommuneerklæringa» som bakteppe, er det derfor områder i kommunen som spesielt bør hensyntas når det gjelder inngrep. Tingvoll kommune bør derfor vurdere grundig støy og inngrepsbelastning med ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene har, og bruken av disse»
Forskning.no viser til vindmøller/vindturbiner og solceller kanskje ikke er så bærekraftige som det vi ønsker å tro da både produksjon og avfall skader miljøet. Dette er produsert av materialer som ikke er lett å gjenbruke. En turbin på 7,5 mega watt krever 75 tonn vingemateriale bygd av plastfibre. Det vises også til at solceller må bruke mineralet sølv for å kunne produsere elektrisitet. Sølv er som kjent et mineral det er lite av, og vi har sånn ca. et lite tiår igjen før det ikke er mere igjen å utvinne.
Og som en liten tilleggskuriositet; Mens Norge graver plass til turbiner og veier siver klimagasser som karbon opp fra myra i bakken.
Kan man kalle dette for bærekraftig? Særs når det går med masse energi og ressurser for å produsere denne energien? Er det som er nevnt over i tråd Økokommunens ideologi?
Tingvoll kommune; Det forplikter å titulere seg Økokommune, særs når Tingvoll kommune ikke ligger innenfor områder som er vurdert som egnet for å sette opp vindturbiner.
Skal nå flere år med omdømmebygging som økokommune settes på spill bare fordi «ein framandkar snusar rundt på friarføt» i et område som ikke en gang har blitt vurdert som egnet av sentrale organ og direktorat?
Eg berre spør!
Med vennlig hilsen en kverulerende og engasjert Ida Drøpping Myren
