Mange av reformene som er innført i Norge de siste årene, fører til økt byråkrati. I mange tilfeller kan det også føre til havari og til dårligere tilbud for folk flest. Dette gjelder både helseforetaksreformen og ikke minst politireformen som ledende politikere kaller nærpolitireform. Snakk om å snakke tøv. Det som går igjen i mange av de reformene vi har fått tredd ned over ørene våre, er økt sentralisering og færre og dårligere resultater. I tillegg har pengebruken økt voldsomt.

Politikerne gir fra seg makt og myndighet

Innenfor saksfelt etter saksfelt har politikerne delegert myndighet til byråkratene. Politikerne har gitt makt til byråkratene som vet å utnytte makta. Og når makta øker må det selvsagt ansettes enda flere byråkrater som skal styre alle dem som skal gjøre jobben lengre nede i systemet.  Det at det blir stadig flere sjefer, er sannelig ingen garanti for at det gjøres en bedre jobb for land og folk. Problemet er at det snart ikke er penger igjen til å lønne dem som gjør den virkelige jobben. Og for å rettferdiggjøre sin eksistens må det selvsagt lages enda flere rapporter av dem som sliter på gulvet. Og så må alt utredes på nytt og på nytt slik at man kan lage ytterligere nye reformer.

Selvsagt skal samfunnet utvikle seg

Jeg er selvsagt ikke imot at samfunnet utvikler seg. Jeg har selv jobbet i en bransje (mediebransjen) som har vært i evig omstilling de siste 50 årene. Men når byråkratene får bestemme, viser det seg at det legges opp til veldig kostbare, og ofte svært så ineffektive organisatoriske løsninger.

Misnøyen i det norske folk øker for hver måned som går, men det ser ikke ut til at politikerne som styrer dette landet, tar dette innover seg. Jeg får frysninger på ryggen når jeg hører helseministeren uttale seg om aktuelle saker som bidrar til å rasere helse- og omsorgstilbud rundt om.

Rasering av gode tilbud

Rundt om i hele landet skjer det nå en rasering av helsetilbud. Gode fagtilbud som det har tatt år å bygge opp, blir fjernet med et pennestrøk. Selv om det rammer sårbare pasienter både i psykiatri og ellers synes det ikke som politikerne bryr seg om. De lar byråkratene ture frem. Og de synes i alle fall ikke å bry seg om sårbare mennesker. Byråkratene synes å ha en enorm tro på at alle løsninger ligger i sentralisering og store institusjoner. Selvsagt byr man seg ikke om dem som jobber på de ulike institusjonene rundt om i distrikts-Norge.

Tryggheten forsvinner

Politiet har ikke lengre tid til å ta seg av hverdagskriminalitet. Tryggheten er i ferd med å forsvinne i mange lokalsamfunn på grunn av at Politidirektoratet mener at lensmenn, små politikamre og andre utgiftsposter skal vekk. Noe må selvsagt bort om man skal finansiere alle stillingene på toppen i politi-Norge. Helsebyråkratene på toppen tenker på samme måte. Også i helse-Norge forsvinner tryggheten mange steder. Se bare på hvordan fødetilbudet svekkes rundt om i landet.

Anbud må vise alle kostnader

Mange politikere og toppbyråkratene synes å være overbevist om at anbudsprinsippet er det en skal satse på. Men da er det viktig at man trekker inn alle kostnadene når man skal vurdere den beste løsningen. Det gjøres ikke i dag – og da blir regnestykket selvsagt helt galt. Skal man sentralisere røntgentjenester til ett sted i et fylke må man selvsagt også legge reisekostnader inn i regnestykket. Men det gjør selvsagt ikke helsebyråkratene. De aller fleste byråkratene er ganske ensporet når det gjelder kostnadsanalyse. Anbudsprinsippet kan være riktig i mange saker, men da må alle kostnader regnes med før avgjørelsen fattes.

Oss populister imellom

Alle som protesterer mot de nye reformene og mot alt det negative som følger i kjølvannet av reformene, blir av de bestemmende politikere og byråkrater karakterisert som populister. Vi som stiller spørsmål synes å mangle både kunnskap og forståelse. Det kan så være. Men det kommer en dag at folk flest får nok av å bli overkjørt av maktapparatet. Det kan være at vi nå går mot valg som vil endre opp ned på det politiske landskapet.

De politiske meningsmålingene er i alle fall tydelige på at folk vil ha et skifte. Så langt synes det ikke som om Arbeiderpartiet har tatt alle signalene, men kommer også dette partiet på at helseforetaks-reformen og andre mislykkede ordninger kanskje ikke var en så god løsning, kan det gå mot valgskred ved neste Stortingsvalg.

Vi får et forvarsel ved kommune- og fylkestingsvalget. Da får vi også se hva det har kostet Venstre og KrF å gå inn i en regjering som synes å ha sentralisering av Norge som sin fremste sak. Så langt synes det ikke som om det har vært en vinnersak å gå inn i Erna-regjeringen. Når politiske partier er på 1- og 2-tallet på gallupen, er det ikke mye liv igjen.