YouTube er et fantastisk verktøy. Her kan man finne alt fra beskrivelse av hvordan man fileterer sei til foredrag om viktige politiske tema. Man skal ikke dermed ta alt for god fisk, men «det dem har, det har’em».  Et veldig viktig foredrag ble holdt av Sir David Attenborough i 2011 med tittelen «People and Planet»[1].

Allerede for snart 60 år siden uttrykte en gruppe fremstående personer sin bekymring over at individer og arter av både planter og dyr på planeten var sterkt fallende i antall. Dette resulterte i organisasjonen Verdens Naturfond, WWF. Men til tross for iherdig innsats gjennom alle disse årene synes problemet å være større enn noen sinne. Hvorfor? Da WWF ble grunnlagt var det 3 mrd mennesker på jorda, i dag er det snart 8 mrd. Og alle disse trenger plass. Plass til å bo, plass til at maten kan dyrkes, plass til skoler og veier. Men det viktigste er ikke først og fremst størrelsen på arealet som menneskene beslaglegger, men hvor grensen går for hva planeten tåler når det gjelder summen av alle miljøbelastninger som menneskene forårsaker:

• Vi brenner 100 mill. fat olje hver dag[2]. Dette ender opp som eksos og store mengder varme.
• Industri, landbruk, transport og private husholdninger bruker kjemikalier og noe av dette havner i luft og vann. Kjemikalier som nedbrytes langsomt vil akkumuleres.
• Det produseres store mengder søppel og annet avfall, blant annet fordi lave produksjons-kostnader gjør det billigere å kjøpe nytt enn å reparere. Det er veldig billig å produsere plast og dermed er det lite gjenbruk, noe som fører til forurensning og øyer av plast som driver rundt på havene og død hval som driver i land med magen full av det.
• Urbanisering, altså at byene vokser hele tiden og krever mer og mer plass på bekostning av naturen
• Fare for menneskeskapt global oppvarming, uansett om det skyldes CO₂ eller andre kandidater av de som nevnt over
• I India har man nå problemer med grunnvannet flere steder fordi det er for mange mennesker som pumper det opp.
• Antallet individer og arter av planter og dyr er fallende. Det ropes nå varsko om insektene, for alle arter er brikker i næringskjeden.

Fellesnevneren, som forårsaker alt dette, er befolkningseksplosjonen. Grovt sett kan man si at omfanget av alle disse problemene er proporsjonal med antall mennesker. Attenboroughs budskap her er enkelt: ‘Den som tror at man kan ha kontinuerlig befolkningsøkning i en verden med en ikke uendelig utstrekning, må enten være idiot eller økonom’. Sagt med enkle ord: Når badekaret er fullt, bør man stenge kranen.

Den åpenbare begrensningen er at det  kan ikke bo flere mennesker på planeten enn det er mulig å produsere mat til. Det er like åpenbart at det er mye lettere å skaffe mat til 2 mrd enn til 8 mrd. Fordelen dersom vi greier å redusere til 2 mrd mennesker, vil ressursforbruk og mengde avfall også reduseres tilsvarende, altså med 75 % i forhold til om det finnes 8 mrd mennesker. Tenk å få redusert CO₂ utslipp med 75 %!

Men til tross for denne åpenbare sammenhengen nevnes ikke dette når for eksempel klimaspørsmål diskuteres. Det er oppsiktsvekkende og skandaløst.  «There seem to be a bizarre taboo around this subject», sier Sir David. Det er ikke bra å nevne det, til og med rasistisk, det også. Men heller ikke  WWF ser ut til å ha sterkt fokus på denne underliggende årsaken som truer planeten, på sine hjemmesider. Man synes å tro at alle verdens problemer kan løses uavhengig av hvor mange mennesker som bor her. Men veksten vil stanse opp til slutt, enten ved at vi velger å redusere fødselsraten eller ved en global katastrofe som vulkanutbrudd, ny istid eller ny verdenskrig.  Krig om mat eller rent vann eller plass å bo på. Men det er altså fullt mulig å løse dette problemet på en human, sivilisert og smart måte, men da må dette på dagsorden globalt og diskuteres på et saklig og konstruktivt nivå. Man må forstå at det å kunne få så mange barn man ønsker, ikke er forenlig med å kunne overlate verden til våre barn og barnebarn i en tilstand som gir dem mulighet til å leve gode, innholdsrike og gode liv. Fødselsraten må ned, og alle befolkningsgrupper må delta solidarisk og likt.

I Nigeria er det snart 200 mill mennesker og antallet øker eksponensielt, med en snittalder på under 20 år. Arbeidsledighet er 23 %. Folketallet er firedoblet de siste 50 år. Kvinnene føder i snitt cirka 6 barn. Det er ett eksempel. Her følger noen andre tall[3] for gjennomsnitlige fødselsrater:

Så hører man i stedet at man ønsker at det fødes flere barn, noe som for eksempel ble uttrykt av Erna Solberg i nyttårstalen. Det trengs stadig flere hender som kan ta seg av den stadig økende andelen av eldre i befolkningen. Men andre ser jo raskt at dette arter seg som et økologisk pyramidespill. De nye barna blir jo selv gamle en dag og vil da trenge enda flere unge som skal ta seg av dem igjen. Problemet må altså løses på en annen måte. Og det må til, for ellers vil det bli kaos når kapasiteten til eldreomsorgen sprenges og det står fortsatt tusenvis i kø og vil inn.

Migrasjon blir gjerne diskutert som om det var et akutt problem, hver gang i form av en båt med flyktninger i havsnød og man spiller på følelser, og ikke som en vedvarende, global situasjon som det utvilsomt er. Dette er et klart tegn på at fattige land produserer langt flere barn enn de klarer å ta seg av. Løsningen på dette er ikke å la dem flytte til paradiset Europa.  Avisene forteller nå om NAV-sjefens rop om hjelp. «Integrasjon og yrkesdeltakelse må bli bedre. Frykter kutt i velferdsordninger. Migrasjon må holdes i sjakk.» Vi vet at velferdsstaten trues av masseinnvandring (Brochmann-utvalget). Nordmenn bør altså være forberedt på betydelig reduksjon av velferdstilbud og offentlige tjenester dersom ikke migrasjonen stanses. Det underliggende problemet kan ikke løses ved hjelp av migrasjon og innvandringspolitikk. Tvert i mot vil migrasjonen aksellerere om man ikke gjør noe med årsaken. Man bruker ikke ressursene effektivt ved å prøve å integrere migrantene i høykostland og man vil kanskje kunne hjelpe 1000 ganger flere ved å bruke de samme pengene til å gi hjelp der de er. Og de viktigste tiltakene er kvinnefrigjøring og utdannelse, men alle gode idèer bør vurderes.

Tvert i mot skapes det nye problemer som følge av at samfunnet tar i mot langt flere enn vi greier å integrere og gi tilbud til. Til og med Sosialdemokratene i Sverige begynner å se at de har tatt feil. Politiet forteller om mer enn femti no-go soner. 134 mennesker drept i skyteepisoder de siste 7 årene. 80 bilbranner i Gøteborg i fjor. I Norge var det Holmlia i Oslo som opplevde skyting og er et blitt et senter for organisert kriminalitet. Arendal haddegjengslagsmål og bråk. Volden blir råere og utøverne yngre. ‘Åsted Norge’ på TV2 kunne vise gjenger med 13–14 åringer som herjet rundt i Oslo på sen kveldstid. De visste åpenbart at de ikke hadde noe å frykte fra politiet, for makan til språkbruk... Det har nylig vært en skoledebatt hvor vi hører om mistilpassede elever som ikke synes de får nok respekt fra læreren. Unge jenter som sjikaneres. Barn i 12–13 års alderen er bevæpnet med kniver. Vi har sett mange eksempler på at traumatiserte personer begår grove voldshandlinger fordi helsevesenet ikke har hatt kapasitet til å ta seg av dem.

Hvordan kan vi alternativt hjelpe migrantene, som for det meste er unge menn uten utdannelse, uten å gamble med fremtiden til samfunnet som våre barn og barnebarn skal leve i og sette de verdiene som er utviklet over mange generasjoner, på spill?  Jeg har sans for Jens Stoltenbergs uttalelse: ‘Vi må skape og dele’. Vi kunne kanskje hjelpe dem med å skape? «Gi en mann en fisk og han har mat resten av den dagen. Lær ham å fiske og han har mat for resten av livet.» Det er nødvendig å hjelpe til med å bygge utdanning og velferd i fattige land.

Det finnes håp. Overalt hvor kvinner ikke kontrolleres av menn, der de har tilgang til utdannelse, jobber og bestemmer over sine egne liv, er fødselstallene mye lavere. Ekspertene bruker til og med dette som begrunnelse for at befolkningsmengden vil stabilisere seg på rundt 10 mrd. Men man kan ikke forvente at det skjer av seg selv. Man kunne også forvente at politikerne i Norge hadde innført strengere krav til norskopplæring og et levesett i henhold til vestlig kultur og verdier og deltakelse i samfunnet, men vi har ikke hatt politikere som er politisk ukorrekte nok til å beslutte dette. For tross alt så er det disse verdiene som har vært grunnmuren velferdssamfunnet er bygget på, så da er det liten grunn til å erstatte den med noe annet.

La dette bli et aktuelt tema. Dette er også aktuelt i Norge, men det viktigste er å bidra med  samfunnsutvikling, utdanning og fødselsratekontroll i hele verden. Dersom fedre og mødre ser på en stor ungeflokk som en god pensjonsordning, så må det meldes  at dette er steinalderstrategi. I dag finnes det bedre løsninger, og det må verdenssamfunnet gjøre noe med.

[1] https://www.youtube.com/watch?v=1sP291B7SCw&t=39s

[2] http://www.oljekrisa.no/oljepris%20nov%202017.htm

[3] https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_og_territorier_etter_fertilitetsrate