Det som nå skjer i Norge kan sammenlignes med Russland hvor oligarkene overtar stadig mer av verdiene og styringen av samfunnet. Erna-regjeringen fører i alle fall en politikk som gjør at enda flere statlige virksomheter skal privatiseres og selges ut. Det er selvsagt årsaken til at vårt nasjonale jernbaneselskap skal forandre navn fra NSB til Vy.

Enda flere direktører

Nytt navn gjør at det kan bli lettere å selge – og nytt navn og enda mer frislipp vil selvsagt føre til at det kan ansettes enda flere direktører. Mange av direktørene i statlige virksomheter tjener veldig godt allerede, men blir selskapene privatisert kan selvsagt sjefslønner og bonuser stige ytterligere.  Det som i sin tid var Norges statsbaner (NSB), er nå splittet opp i en rekke selskaper. Noen eier skinnene, andre togene mens andre kan selge billetter, ha service og gjøre rent. Noen kan så leie alle tjenester for å kjøre tog. NSB-direktøren mener derfor at det er legitimt at NSB kan skifte navn. NSB er ikke lenger det NSB var, er hans begrunnelse. Nå er NSB blitt et bemanningsselskap. Snakk om å være historieløs.

Ansvaret pulveriseres

En annen sak er at oppsplittingen i alle de nye selskapene i jernbanesektoren har ført til ansvarspulverisering. Det er skapt et enormt jernbanebyråkrati med mange nye sjefer. Man kunne ha kjøpt mange tog og gjort mye med signalanlegg og jernbanespor for de pengene som nå sløses vekk på tull og tøys.

Posten har også gjort det

Nå er ikke NSB alene som endrer navn. Det har mange statlige virksomheter gjort. Men hvorfor skal man gjøre samme tabbene igjen?

Vi skal ikke mange år tilbake til tiden før at Posten brukte over 300 millioner kroner på nye logoer og opprettelsen av selskapet Bring. Det skjedde under den rødgrønne regjeringen. Da var det også konsulenter, rådgivere og overivrige direktører som førte an.  I dag er det nok mange rødgrønne politikere som i etterkant har angret seg etter alt som har skjedd av postens omlegginger. Ikke minst må det være mange som undrer seg hvordan et selskap som Bring praktiseres lønns- og arbeidsvilkår. Mange undrer seg ikke minst over opprettelse av datterselskapet i tidligere Østblokk-land.

Selg Statoil sa Hagen

I sin tid ville Fremskrittspartiets Carl I Hagen selge Statoil for knappe og glansbilder. Nå er det en stortingsmann fra Venstre som vil at den norske staten skal selge seg ut av oljeselskapet Equinor som er det nye «fantastiske» navnet på gode gamle Statoil som vi betraktet som vårt eget selskap. Mange nordmenn har vel store problemer med å uttale og skrive det nye navnet. De færreste forstår vel heller ikke betydningen av navnet. Men det er visstnok i tråd med det grønne skiftet.

Svadaspråket overtar

Det har blitt servert mye svadaspråk opp gjennom tidene både av politikere og andre. Men i dag synes veldig mange politikere å bli forført av slikt svadasnakk. De snakker jo det samme selv. Mange av dem er blitt papegøyer. Navnekonsulenter og andre forståsegpåere opplever en gulltid. Det faktureres med gaffel.

Jeg ble helt kvalm da jeg hørte NSB-direktøren legge ut om alle fortreffeligheter med navnet VY. Jeg blir også helt overgitt når jeg hører samferdselsministeren snakke om at man selvsagt må lytte til hva styret og administrasjon i NSB mener. Jeg trodde at en skipper måtte overta styringen når den som står til rors ikke fungerer.

Svada i alle fora

Vi ser mye svada også om man skal selge inn nye reformer og ikke minst nye prosjekter. Jeg fulgte selv med da det nye Munchmuseet ble solgt inn med sine fantastiske illustrasjoner med glassfasader som skulle lyse opp hele Oslo. Nå står bygget der snart ferdigbygget som en duknakket, svart aluminiumklump midt i det som skal være hovedstadens utstillingsvindu i Bjørvika.  Selvsagt blir de også dyrere enn forutsatt.

Når helseministeren med sine helsebyråkrater snakke om hvor fantastisk det er blitt i helse-Norge med den famøse helseforetaksmodellen, skjønner jeg dem som må spy. Resultatet er en gigantisk nedbygging av helse og omsorg i hele Norge.

Problemet er at det er blitt så mye svadasnakk på så mange områder at folk flest for lengst har mistet oversikten. Men det er kanskje meningen i en tid hvor oligarkene overtar stadig mer makt i mange land. Det synes å være politikere og direktører som har en «oligark» i magen også her i landet. Kampen rundt «Gullkalven» tilspisses for hver dag.

Og Oligarki – hva er det?

I Store Norske Leksikon er svaret: «Oligarki, også kalt fåmannsvelde, brukes om en styreform der en liten gruppe personer har makt til å styre over resten uten at disse har noen virkelig mulighet til å kontrollere de som styrer. Oligarki skiller seg fra demokrati (folkestyre) og diktatur (en person styrer)».

Er det virkelig slik vi vil at Norge skal utvikle seg, er mitt enkle spørsmål. Svaret synes åpenbart. Men dessverre er det ikke alle våre tillitsmenn (altså politikerne) som ser problemene. Da må vi kanskje skifte ut noen tillitsmenn.