Per Helge Pedersen, fast skribentJeg fatter ikke hvordan mange rikspolitikere tenker. Spesielt har jeg problemer med å forstå hvordan ledelsen i Arbeiderpartiet tenker. Forrige valg burde gitt et kraftig forvarsel om hva som ville skje med partiet dersom man fortsatt støttet Erna-regjeringens mange dramatiske reformer. Men Jonas lyttet ikke. Nå har velgerne sagt at nok er nok. De ønsker ikke at Norge skal raseres av uferdige reformer.

Kampen mot vindmøllene

Det har ikke manglet på advarsler. Ja, mange av Arbeiderpartiets tillitsmenn rundt om i landet har gjort sitt for å endre partiets politikk. Vi har heldigvis hatt ordførere og andre som har kjempet mot helseforetaksmodellen og andre politiske skandaler. Men de har snakket for døve ører. De mektige kvinner og menn i Oslo vet selvsagt best. At ikke folk vet sitt eget beste, er selvsagt folkets problem. Nå har det sannelig også blitt et enormt problem for mange av de skråsikre, arrogante partilederne i Norge.

Mange lokale politikere har sammen med folk flest bokstavelig talt kjempet mot vindmøllene. For vindmøllene kommer om de lokale politikerne vil eller ikke. Ekspertene i Oslo vet jo best hva som tjener folket. Og så lenge ting kan gjennomføres for å redde verdens klima er jo alt lov mener de som bestemmer.

Et folkeopprør

Nå er det politiske landskapet snudd på hodet. En «tsunami» av et folkeopprør har feiet inn over landet. Bunadsgeriljaen har tent en gnist i folk flest.

Det som vi nå skjer er selvsagt begynnelsen på slutten på Erna Solbergs drøm om en borgerlig regjering. Men det er også slutten på Arbeiderpartiets makt om ikke Støre og hans støttespillere snart tar til vettet. De må vite at Norge er mer enn Oslo. Flesteparten av Norges befolkning bor ikke i hovedstaden til tross for at mange politikere synes å tro det. Og utfordringene ute i landet er helt annerledes enn i Oslo. Og det er ute i landet de fleste velgerne bor.

Ekspertveldet har fått en knekk

Dagens rikspolitikere omgir seg med eksperter og broilere. Ja, de har delegert mange viktige avgjørelser til nettopp disse ekspertene eller fagfolkene som det heter.  Nå skal Norge bli så effektivt – og skal man lykkes må alt samles i store enheter er mantraet. Det har ekspertene bestemt. Og Norge skal selvsagt redde verden på alle måter.

Skal kommunene ute i Norge overleve må kommunene bli større slik at fagfolkene kan finne det interessant å jobbe der. Det synes å være ledetråden for Erna & Co. Problemet hennes er at folket ikke er enige i den politikken.

Folket ute i distriktene er opptatt av de nære ting. Det er opptatt av sitt fødetilbud, sine sykehus. Folk er opptatt av hvordan man skal ta vare på eldre og syke mennesker slik at de får et verdig liv. Rikspolitikernes løsning er velferdsteknologi. Denne teknologien skal visstnok løses all verdens problemer for en stadig eldre befolkning.  Jamen sa jeg smør.

Hvor skapes verdiene?

En ting rikspolitikerne synes helt å ha glemt er at verdiene i dette landet skapes ute i distriktene. Det er ikke i hovedstaden verdiskapningen skjer.

Jeg tror at det nå er et gryende opprør på gang ute i landet. De rikspolitikerne som ikke tar hensyn til dette opprøret bør ta dette til seg. Dersom de fortsatt arrogant hever seg over det folk flest står for og mener, ja, da bør de snarest finne seg noe annet å gjøre.

Det er to år til stortingsvalget. Valgkampen er allerede startet. De politikerne som lytter til folket vil bli vinnerne. Det skal bli spennende å se om dagens maktglade politikere tar dette til seg.

Gigantomiet har fått seg en knekk. Takk og pris har folk våknet.