Norge er som alle vet en stor fiskerinasjon som fisker på mange arter og bestander av det som svømmer og kryper rundt i havet.  Norges havområder er enorme i forhold til de fleste andre land på kloden og årlig eksportverdi av havbruk og fiske passerte i 2019, 100 milliarder kroner. 

Det er den nest viktigste næringen for landet etter olje og gass og forventes å øke enormt i årene som kommer mens inntekter fra olje og gass ventes redusert. 

Fiskerettigheter vest av de britiske øyer

At også Norge har rettigheter langt til havs vest av de britiske øyer er for mange kanskje ukjent men for rundt 40 år siden startet dette fiskeriet vest i havet flere døgns seilas fra Norges kyst, hvor norske båter var med fra start og derfor har opparbeidet seg rettigheter til deler av totalkvoten. I år er den norske kvoteandelen 360 000 tonn av denne for mange ukjente fisken kalt kolmule, på grunn av sin svarte kjeft og som er en torskefisk.

I år vil dette fiskeriet representere en førstehåndsverdi på godt over en milliard norske kroner.  Prisen pr kilo er for tiden godt over tre kroner kiloet. Prisene svinger mye også i dette fiskeriet. For to år siden var prisene en drøy krone lavere enn i år.

Kvote på 1200 tonn

Dyrnesvåg av Smøla er en av de norske båtene som har en del av fiskekaka, bokstavelig talt.  Årets kvote for dette fartøyet er drøye 1200 tonn. Som kanskje kan høres mye ute men de norske båtene med høyest kvoteandel har i år rundt 6000 tonn i kvote.

Årets kolmulesesong ble unnagjort på to turer med drøye 600 tonn på hver tur for Dyrnesvåg sin del. Første lossing var hos Prima Protein i Egersund og den andre hos Vedde sildoljefabrikk ved Ålesund.

Værhardt

Fisket foregår i de første månedene av året med hovedvekt på mars og april. Tidligere var det fritt fiske og full fres fra januar. Som del fleste skjønner byr det på tøffe værforhold når frihetsstatuen i New York er nærmeste ly for vinden og det har vært mangt et basketak der vest i havet opp igjennom. 

Selv i dag med helt andre fartøyer og utstyr enn når dette fiskeriet startet kan det bety stopp i fisket når været raser som verst. 

Dyrnesvåg pleier å drøye til ut i april med å gå vestover. Da foregår fisket vest av St. Kilda og på litt grunnere vann enn tidligere på året, hvor Porcupine bank er stedet det skjer. Om man kan kalle 500 meter dybde for grunt vann.

Trål er fiskeredskapet

Redskapen som brukes er trål. Såkalt flytetrål eller pelagisk trål. 

I motsetning til bunntrål som navnet tilsier dras etter havbunnen går en flytetrål oppe i sjøen over havbunnen der fisken står. Kolmule er i likhet med arter som sild og makrell en pelagisk fiskeart. Det betyr at den holder til i vannmassene og ikke kun nede ved havbunnen.

Dyrnesvåg sitt trålbruk er en trål med 1440 meters omkrets, to tråldører a 3 700 kilo og flate på 11 kvadratmeter, 4 stk blylodd innkapslet i stål på 800 kilo hver og 250 meter 16 millimeter kjetting for å strekke ut og holde trålen åpen. Lengden på det hele er knappe 700 meter lang fra tråldører til enden av sekken, eller trålposen som det også kalles.

Om dette høres stort ut så drar de største båtene bruk med 2400 meters omkrets hvorpå alle de andre størrelser også blir tilsvarende større.

For å overvåke det hele er det sensorer plassert i tråldører, taket på trålen som viser åpning i bredde og høyde samt et ekkolodd som viser inngang av fisk i trålåpningen som forhåpentligvis havner bak i trålsekken. I tillegg er det mengdesensorer plassert på trålsekken som løses ut etter hvert som mengden fisk i trålsekken øker. 

Slik har man kontroll på hvor man har trålen i sjøen i forhold til fisken man ser på instrumentene om bord og når man må hive opp for å tømme trålen. To trålvinsjer med 2000 meter vaier sørger for den jobben.  Disse er også styrt via et dataprogram som gjør at man kan sette en bestemt dybde og de hiver slakker litt for å kompensere for båtens bevegelser i sjøen så trålen går mest mulig jevnt. 

Når trålen skytes (settes ut) eller hives opp gjøres dette automatisk til det er 50 meter igjen og man tar over manuelt og hiver siste biten eller skyter de første meterne manuelt med hendlene på panelet i styrhuset.

Fullt av dataskjermer på broa

Dataskjermer er en viktig del av en fiskeskippers hverdag da all aktivitet rundt, under og omkring båten formidles via en drøss skjermer. Det er ikke uvanlig at fiskebåter har over 20 forskjellige skjermer på broa.  Så man kan lure på hvor mange øyne en skipper egentlig har og hva de skal med styrehusvindu siden det ikke blir tid til å se ut.

Fangsten pumpes

Både ombordtaking og levering av fangst skjer ved pumping. 

Fisken pumpes ombord sammen med sjøvann som siles ut i en avsilingskasse før fisken havner i lastetankene som inneholder enten sjøvann med temperatur på minus 1,5 grader som er så kaldt sjøvann kan bli før det begynner å fryse til is eller ferskvann med temperatur litt over 0 grader.

Likdeledes pumpes fangst på land der fisk og vann suges opp i en tank ved hjelp av vacuum før det presses ut av samme tank og via rør til land ved hjelp av trykkluft. Samme kompressor sørger for både vakuum og trykk.

Kolmule blir til fiskemel, olje og menneskemat

Kolmule føres i ferskvann for at bindestoffet i fiskekjøttet ikke skal bli dårlig. I tillegg tilsettes vannet litt eddiksyre.

All norskfanget kolmule går i dag til mel og olje. Mens flere utenlandske trålere fryser fangst ombord som går til menneskemat.

Ulike fartøy

Blant annet Sterkoderbygget Atlantic Dawn fra 2001 på 144 meter som i dag bærer navnet Annelies Ilena og seiler under polsk flagg.  Mot dette slagskipet blir Dyrnesvåg med sine 54 meter en dverg.

Det største norske fartøyet i dette fiskeriet er 87 meter langt. Dyrnesvåg er en av de minste norske fartøyene som i dag som driver dette fisket vest av Hebridene.

Mannskap i hovedsak smølværinger

Som dere skjønner er det variasjoner i størrelser men utstyret er stort sett det samme på alle båter som driver denne typen fiskeri.  Ombord på Dyrnesvåg består mannskapet på til sammen 10 personer av smølværinger foruten en. Enten bosatt der fremdeles eller utflyttede. Både Oslo, Trondheim, Kristiansund huser mannskap herfra.

Tidligere i år har Dyrnesvåg fisket stavsild/vassild og etter kolmule og en ukes pause hjemme står tobistråling i Nordsjøen for tur, før Nordsjøsild og deretter brisling makrell og storsild/Norsk vårgytende sild i høst.  Sild og makrell fiskes med ringnot. Det andre trål.

Brødrene Holm – 90 år

Brødrene Holm fyller i år 90 år som rederi og det er tredje generasjon som i dag driver båten.

Koronatid

Situasjonen i år ble spesiell på mange vis for hele kloden.  For de av oss som har sitt virke til sjøs har det bydd på mange utfordringer verden over. Mannskapsskifter ikke minst.

Siden vi alle bokstavelig talt er i samme båt betyr det at mannskap lever tett på hverandre og man er i praksis i karantene når ombord.  Det blir som en stor familie. Selv om alle har egne lugarer og bad sier det seg selv at man kommer tett på hverandre og skulle en ha smitte med seg ombord ville nok alle bli smittet.

Reglene sier at man må være ombord i minst fjorten dager fra man mønster på. Dette går av seg selv da man jo er på tur lenger enn som så. Men man må ta forholdsregler når ved kai og under lossing.  Ellers føles alt litt friere enn hva man må tenke på når man er i land. Noe det forøvrig gjør ellers og. Man får servert mat og slipper å styre med hus og hjem. Bakdelen er at alt sånt må gjøres unna når hjemme og da gjerne i rekordfart. Ellers kan ektefeller og samboere bli sure.

Sånn. Dette var et lite innblikk i noe av det fiskeriet som foregår i dag. Se bildegalleri fra årets kolmulefiske nedenfor.

Det stormer for tiden rundt kvotemelding og rettigheter av ymse slag. De fleste fokuserer på torsk men norsk fiskeri er veldig sammensatt. Både når det gjelder flåtestruktur og arter det fiskes på.

Trenden de siste tiårene har vært at stadig mer og mer rettigheter samles på færre og færre hender.  Den utviklingen bør nok ikke fortsette om flest mulig skal få utbytte av den rikdommen havet gir.

Bilder fra Dyrnesvåg på årets kolmulefiske

Alle bilder: Vidar Holm