Annonse
Annonse

Goma Fabrikker fra 1900 fikk ferskvannsdam på 3000m3 året etter, og lagerbygning med steinkai i 1905. Familien Paulsen bodde i huset til høyre. Bilde i boken og fra Nordmøre Museums fotosamlinger.Goma Fabrikker fra 1900 fikk ferskvannsdam på 3000m3 året etter, og lagerbygning med steinkai i 1905. Familien Paulsen bodde i huset til høyre. Bilde i boken og fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

2. opplag er kommet fra trykkeriet!

Nordmøre museum har nå fått trykt opp Wilhelm Lunds dokumentasjon av Kristiansund rundt år 1910 i nytt opplag. Hovedfotograf var Ole O. Ranheimsæter. Boka er redigert og supplert av Odd W. Williamsen og Anne Lise Tømmervåg, og formgitt av Hildegard Meese og Virginia Bertani. Det er gjort noen få tillegg og rettelser i forhold til første opplag, som ble utsolgt i november.

Boka kan nå bestilles på e-post-adressa Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., og ventes å være på plass i bokhandelen med det aller første.

Wilhelm K. S. H. Lund (1877-1931) var den første kulturhistorisk ansatte på Kristiansunds Museum, i årene 1907-1912. Han gjennomførte en sponsorfinansiert fotodokumentasjon av Kristiansund by, med til dels fyldig tekstkommentar basert på intervjuer med folk som hadde levd lenge i de omtalte hus. Billedhugger John Olai Johnsen laget mange tegninger.

Man skulle tro at de staselige portalene; de flotte døromrammingene i gamle Kristiansund var forbeholdt overklassen. Lunds dokumentasjon viser at også folk flest kunne utstyre husene sine slik. Mange laget dørpynten sin selv, for eksempel skipstømrere som var hjemme mellom eksportreisene. Dette byggeskikks-trekket ble kopiert da byen ble gjenreist. Brente Steders Regulering må ha hatt tilgang til Lunds fotoarkiv på Norsk Folkemuseum.

Gamle Kristiansund endret seg mye. Utviklingen gjennom 1800-tallet var formidabel, med 6-dobling av folketallet. Her får vi se bilder av byen også slik den var før de mer kjente miljøene som brant i 1940 var bygget.

Dokumentasjonen omfatter alle samfunnslag, fasader og bakgårder, staselige portaler og utedoer. Samlingen brant i 1940, men Lund hadde sendt kopier til Norsk Folkemuseum, og Karl Ragnar Gjertsen/Stein M. Bach og senere Anne Lise Tømmervåg har sørget for re-etablering av Nordmøre museums versjon. Lund ble ikke ferdig med prosjektet sitt, så vi har i tillegg supplert med kommenterte bilder fra andre bydeler og ¬vinklinger enn dem han rakk å få med.

Boka vil i bokhandel koste kr 390,-. Den er på 263 sider og har hard innbinding. Det er ca 230 bilder.

Bilder (negativer) fra arkivet til Nordmøre Museum (C), Kristiansund, Norway. Digitalisert i regi av FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Ragnar H. Albertsen, Nordmøre Museum 18.06.2007. Alle retter/copyright: Nordmøre Museum.Lindahls plass, der Storgata i dag munner ut i Kaibakken, i 1905. Foto fra boken og Nordmøre Museums fotosamlinger.

Karsten Alnæs har skrevet denne omtalen av boka:

KRISTIANSUND FOR HUNDRE ÅR SIDEN –
EN GLEDESSPREDER

La det være sagt med en gang. Bildeboken Kristiansund for 100 år siden, utgitt av Nordmøre museum er en kulturhistorisk minnebok med et utsøkt og delvis helt ukjent fotomateriale fra før 1910, og byr i tillegg på en morsom og innsiktsfull verbal vandring på alle de fire øyene, med et morsomt og vemodig gjensyn med de gamle nå nedbrente gårdene til kjøpmannsfamiliene i byen. De viser frem sine dører og dørkarmer, sine våpenskjold og malte dekorasjoner, sine barokkfyllinger og sine brystpanel, sine bakhager og brygger. Alt kranset inn av kulturhistoriske opplysninger.

Fotografiene forteller fra alle øyene. De viser frem Hønebukta og Spanske-smuget, det umalte sykehuset i Fiskergata med dårekisten. De beretter også om garnbåten som full av bonde-fisk losser på brygga til Christan Johnsen, og Wilhelm Lund, som er forfatter av boka, har intervjuet de seks bøndene som kom med båten, og de forteller ham om ferden, tilvirkningen av klippfisken, matstellet, husværet, bare moderert og gjort lettere tilgjengelig gjennom et klokt språk- og redigeringsarbeid av Odd W. Williamsen og Anne Lise Tømmervåg.

Ole O. Ranheimsæter har tatt de fleste fotografiene og flere av dem dufter av datidens atmosfære, slik som det sobre innholdsmettede bildet fra 1905-1908 av Lindahls plass, der en småpike i kåpe med pelsforet krage og pelsermer gransker fotografen nysgjerrig under en vid, mørk hattebrem, mens to mindre jenter i bakgrunnen står litt tafatte i den bratte bakken foran butikken til urmaker Ole Romfog, som også var kasserer i Kristiansund Håndverkerforening. Huset hans er forsynt med nye vinduer, men ellers har husene rundt plassen små vinduer, og er forsynt med skilt som forteller om kaféliv, avhold, påkledning og bokkultur: Nøkterhetskaféen, Tønsbergs kafé, Peder Jensens jernvarehandel, Loennechens Bokhandel og Færdige Klæder. Tåken svever nesten gjennomsiktig, gasslykten er ennå ikke tent, og sortkappede skikkelser med skalk eller skipperlue haster gjennom gatene.

Et annet fotografi 1871 åpenbarer det franske lysthuset i konsul Nicolay H. Knudtzons hage på Kirkelandet. Vi må ikke glemme at kjøpmannsgårdene, som lå i rekke og rad langs kailinjen på Kirkelandet og stakk nesene ut i sjøen og var omkranset av brygger (pakkhus) ofte var forsynt med frodige hager på baksiden. N.H. Knudtzon åpnet ofte sin hage i Storgata for festlige tilstelninger, ikke minst i tilknytning til fest- og teaterlokalet Mølleropsalen.

Knudtzon selv til venstre i bildet med et mildt, nesten flegmatisk uttrykk i ansiktet omgitt av kvinnelige medlemmer fra fornemme klippfiskfamilier med krinoliner, frodige blomsterdekorasjoner i hattene, midjer som røper korsettets ømme stempel, med kaffekopper, skåler og pokaler og beherskede, borgerlige smil, elegant dandert rundt til ære for fotografen.

Men ellers er hverdagens folk rikt representert. Slitne fiskere spiser lefser og drikker kaffe i Marit Flatvads kafe, fiskerne byr frem dagens fangst i Fisketrappa i 1890, en tjenestegutt med en sildetønne på en vogn er på vei opp Hauggata, og slåttekarer og rakstejenter gjør seg klare på engene i Knudtzon-dalen. Kvinnene er kledd i hvite bluser og lange skjørt, karene med sikspenser i ulike fasonger.    

Selv trivdes jeg best på bokens vandringer i Sjursvika og Hønebukta på Innlandet der jeg sprang og klatret på gutters vis og treffer tre ukjente karer i arbeidsklær foran en kjellerinngang. Men jeg tar meg mer enn gjerne en ny tripp i Vågen langs de gamle verftene som vekker den gamle lengselen om en gang å kunne seile over alle hav.

Karsten Alnæs

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte