Det er gjort et nytt historisk funn fra vikingtiden på Smøla, opplyser Møre og Romsdal fylkeskommune i en pressemelding torsdag.

Georadardata fra Edøy og Kuli har avslørt enda en båt fra vikingetiden, og i tillegg er det minst to rester av hus og fem gravhauger. I arbeidet med å tolke dataene fra georaderen oppdaget prosjektleder Manuel Gabler en 7,1 meter lang og 1 meter bred såkalt anomali.

– Vi tolkar den som ei båtgrav under ei rund steinrøys, seier han.

Ifølge Gabler som er arkeolog og forsker, er dette sannsynligvis en over 1000 år gammel færing eller en åttring som kan ha vært ment for fire par årer.

– Denne liknar truleg litt på ei båtgrav frå 900-tallet som Møre og Romsdal fylkeskommune fann i Surnadal 1994, med ei rekke fine våpen, seier fylkeskonservator i Møre og Romsdal, Bjørn Ringstad.

Båten er under 12 meter og kvalifiserer ikke som skip, men arkeologene er likevel oppglødd over funnet.

Glemte gravhauger

Rett nord for båtgraven har arkeologene oppdaget enda en rund anomali som de tolker som en gravhaug. Denne gangen uten en båtstruktur.

– Direkte nord for båtgrava visast ein fragmentert, halvrund ca. 20 cm brei, reflekterande anomali med ein diameter på 7,2 meter. Den tolkar vi som ei fragmentert grøft av ein mogleg overpløgd gravhaug, seier Manuel Gabler.

Og 50 meter lenger nord har georadardata avdekket ytterligere to overpløyde gravhaugrester. Den ene måler 11 meter, i tillegg til en større haug på hele 19 meter i diameter.

Sammen med skipsgraven vi allerede kjenner til, så har georadaren oppdaget hele fem ukjente overpløyde gravhaugar.

Husrester ved Edøyskipet

Men data fra georadaren har også avslørt hus.

– Like nord-vest for der vi avdekte skipsgrava dukkar det opp to anomaliar som vi tolkar som husrestar, seier Manuel Gabler.

Ifølge fylkeskonservator Ringstad trenger ikke gravene og husene være fra samme tidsepoke.

Han mener at husene det er funnet spor etter godt kan være fra eldre jernalder (300–600 e.Kr.), mens gravene kan være fra yngre jernalder (600û900 e.Kr.)

– Funna viser likevel at det på Edøy var ei tett kopling mellom bustad og gravplass, seier Ringstad.

Ringstad mener også at vi kan forvente at personen eller personene som ble gravlagt i det store skipet har bodd like ved. Trulig har dette vært i et større hus med en lengde på anslagsvis 30–50 meter.

Stor lokal interesse

Grunneier Per Halse har bodd på Edøygården siden 1970-tallet og har helt siden han kjøpte gården studert historien til Edøya. Han har lenge hatt en teori om at Edøy har vært ei tidlig maktsentrum.

– Eg har både lest og spekulert. Det er svært tilfredsstillande at dei teoriane eg har kome frem til, no ser ut til å stemme. Eg ser også at både fylkeskommunen og Smøla kommune jobbar godt med å få frem historia til staden, og det sett eg stor pris på, seier Halse.

Nå slipper også fylkeskommunen rapporten fra georadarundersøkingene på Edøy og Kuli.

– At vi nå endelig kan slippe hele rapporten fra NIKU, er utrolig spennende, seier prosjektleder for «Ein bit av historia», Elin Kanck Lorentzen.

Hun er nå klar for de neste stegene for dette spennende historiske området.

– Som et ledd i forskings- og utviklingsarbeidet vårt har vi sammen med NTNU Vitenskapsmuseet sendt Riksantikvaren søknad om midler for videre undersøkelser. Georadaren har hjulpet oss med å avsløre nye hemmeligheter om Møre sin rolle i vikingtiden. Nå er det opp til oss å finne gode modeller for hvordan vi kan skape verdier basert på vår felles historie, avslutter Kanck Lorentzen.