Ved utgangen av mai var det registrert 89 alvorlige tilfeller av borreliose. Det er flere enn noen gang tidligere i perioden fra januar til mai.
De foreløpige tallene fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet viser 89 tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose, også kalt bare borrelia, i perioden fra januar til og med mai måned.
– Dette er kun foreløpige tall som ikke er kvalitetssikret ennå, men det kan tyde på en oppgang for disse månedene, sier epidemiolog og seniorrådgiver Solveig Jore ved FHI til NTB.
Man må tilbake til 1993 for å finne flere registrerte tilfeller enn i årets fem første måneder, med 90. Men tallet er ikke sammenlignbart siden alle borreliatilfeller i perioden 1993 til 1995 var meldingspliktige. Siden den gang har bare mer alvorlige tilfeller, såkalt disseminert borreliose, blitt registrert.
I fjor var det registrert 65 alvorlige tilfeller av sykdommen mellom januar og mai, mens det i 2016 og 2017 var henholdsvis 82 og 81 tilfeller i perioden.
0,5 til 3 prosent borreliose-risiko
Av de registrerte borreliosetilfellene til og med mai i år, er flest registrert i Agder (21), foran Vestland (19), Vestfold og Telemark (8) og Rogaland (7). Færrest tilfeller er registrert i Nordland med null, etterfulgt av Troms og Finnmark (1) og Innlandet (3).
I 2019 ble det totalt registrert 488 alvorlige borreliosetilfeller. Det er en økning på 50 fra det forrige rekordåret 2017 (438). Det er også en klar økning fra 2018 da det ble registrert 421 tilfeller.
Borreliose forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi og smitter ved at flåttens spytt kommer inn under huden.
Siden ikke alle som får flåttbitt blir registrert, er det vanskelig å beregne andelen av dem med flåttbitt som får alvorlige flåttsykdommer, forklarer Jore ved FHI.
– Men studier fra Europa viser at det er rundt 0,5 til 3 prosent risiko for å få Lyme borreliose etter ett flåttbitt. Borrelia-bakterien er den som er mest utbredt i flåtten, sier hun.
Større utbredelse
Det er ingen gode vitenskapelige undersøkelser om hvordan flåttbestanden varierer fra år til år, ifølge Jore. Derfor er det vanskelig å slå fast om det er mer eller mindre flått i år sammenlignet med tidligere år.
Men det Jore kan si med sikkerhet er at flåtten nå er lenger nord, høyere til fjells og mer i innlandet enn tilbake på 80-tallet.
– Endret utbredelse ser man også når det gjelder Lyme borreliose. Nå meldes det om borreliose-tilfeller med smittested fra Vesterålen, og det er en tydelig endring fra 80-tallet, sier hun.
Flåttsenteret: Ikke mindre flått i år
Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer, ofte kalt Flåttsenteret, får henvendelser fra folk som har fått flåttbitt, spørsmål rundt flåttbårne sykdommer og vaksinering, i tillegg til spørsmål om diagnostikk og behandling fra helsepersonell.
Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret sier til NTB at det er vanskelig å si med sikkerhet, men at henvendelsene til senteret tyder på at det ikke er mindre flått i år enn i fjor.
– Det er vanskelig å si om det er mye flått i år siden det er ingen som går ut og teller, men det har kommet flere henvendelser fra folk som har fått 100 flått på seg og 300 flått på hunden. Jeg har inntrykk av at det er mer enn i fjor, men det er vanskelig å slå fast, sier hun.
Mange nordmenn planlegger ferie i eget land i sommer. For å unngå flåttbitt råder ekspertene blant annet folk til å bruke langbukser og dekke til anklene i områder med mye flått, smøre myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne, og de oppfordrer folk til å bruke stier i stedet for å gå i høyt gress, lyng og kratt i flåttområder.
(©NTB)I fjor ble 488 personer smittet av sykdommen Lyme borreliose etter flåttbitt. Det er flere enn noe tidligere år. Flåttbitt kan også gi sykdommen skogflåttcefalitt (TBE). Smitten kommer fra borreliabakterien og fra TBE-viruset som flåtten bærer på.
Fakta om borreliose
- Borreliainfeksjon er den vanligste vektoroverførte sykdommen i Europa og den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge. Sykdommen kalles også Lymes sykdom eller Lyme borreliose.
- Borreliose forårsakes av en gruppe bakterer som heter Borrelia-bakterier, som kan smitte både dyr og mennesker. Sykdommen smitter gjennom flåttbitt.
- I Norge er det spesielt i kystområdene i Østfold og nordover helt opp til Helgeland at man finner skogflått, men av og til rapporteres det om funn av skogflått lenger nord og i innlandet. Ofte kommer slike flått med "transportdyr" som fugl, elg eller rådyr.
- Forekomsten av borrelia i skogflått kan variere veldig fra sted til sted, og det er funnet smitte i alt fra 1-2 prosent til over 60 prosent av flått. Forekomsten er spesielt høy langs Sørlandskysten og i Brønnøysund.
- I 2019 ble det registrert 488 tilfeller av disseminert borreliose til MSIS. Med disseminert sykdom menes tilfeller hvor bakterien har spredd seg til organer i kroppen (f.eks. nevroborreliose, borrelia artritt). Hudutslettet Erytema migrans regnes som en lokal infeksjon og er ikke meldepliktig.
- Det vanligste og ofte eneste symptomet på en borreliose er et rødlig utslett som vokser utover bittstedet. Omtrent 90 prosent av de som får borreliose, får kun Erytema migrans. Utslettet er vanligvis større enn 5 cm og kan oppstå 3-30 dager etter et flåttbitt.
- Den vanligste formen for disseminert borreliose i Norge og Europa er nevroborreliose. Ved nevroborreliose har bakterien spredd seg til nervesystemet. Den vanligste formen for nevroborreliose kalles Bannwart syndrom, som er en betennelse i hjernehinner og nerverøtter og kan gi betydelige smerter i nakken eller ryggen.
Slik beskytter du deg
