Norges Bank har bestemt at styringsrenta skal holdes på rekordlave 0 prosent også etter onsdagens rentemøte.

Beslutningen er helt i tråd med forventningene til ekspertene. Ingen av de 31 analytikerne Reuters snakket med, eller de 19 Bloomberg kontaktet, i forkant av rentemøtet trodde sentralbanken ville heve renta nå.

Det var på rentemøtet i starten av mai at Norges Bank satte sin styringsrente ned til null – noe den aldri tidligere har gjort. Koronapandemien og myndighetenes omfattende restriksjoner hadde tatt et til dels lammende grep om den norske økonomien. Prognosene var dystre, påpekte sentralbanksjef Øystein Olsen da.

Bildet er mer eller mindre som ventet da sentralbanken publiserte sin forrige Pengepolitisk rapport i juni. Det knytter seg større spenning til den økonomiske utviklingen framover og konsekvenser av økt koronasmitte.

– Alt i alt finner vi dagens vurderinger rimelig nøytrale, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Norges Bank har tid til å vente på en bredere vurdering i septemberrapporten, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Kraftig tilbakeslag

«Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Aktiviteten har tatt seg opp de siste månedene, men er fortsatt lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten har avtatt, men er fremdeles høy. Den underliggende inflasjonen har økt og er høyere enn inflasjonsmålet. Styrkingen av kronen og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at inflasjonen etter hvert vil avta», skriver sentralbanksjefen i en pressemelding.

– Slik vi vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Rentebanen i junirapporten tilsier at første renteøkning kommer helt på tampen av 2022 og skal etterfølges av to renteøkninger i 2023.

Kraftig boligvekst

I likhet med eksperter NTB snakket med før rentemøtet, har sentralbanken merket seg den sterke boligprisveksten denne sommeren og advarer mot skadevirkningene hvis tendensen fortsetter.

«Det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Den siste tiden har spredningen av koronaviruset økt og enkelte smitteverntiltak er gjeninnført. Komiteen var også opptatt av utviklingen i boligmarkedet. Vedvarende høy boligprisvekst kan føre til at finansielle ubalanser bygger seg opp», heter det.

– Hvis de trendene vi har sett nå, fortsetter, så tror jeg den ubalansen blir framskyndet, sa sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til NTB.

Hun framhevet nettopp at boligprisene har steget markant i sommer. Samtidig har husholdningenes forbruk og detaljomsetningen økt kraftig, mens kjerneinflasjonen, prisveksten, er sterkere enn ventet.